Tror krabbe kan bli helt konge

- Kongekrabben kan bli et nytt sjømateventyr, mener Elisabeth Aspaker (H).  På få år har kongekrabben gått fra å være en råvare til å bli en merkevare, og nå vil fiskeriministeren gjøre den enda mer lønnsom.

I den nye stortingsmeldingen om kongekrabbe, som legges frem i dag, kommer det tydelig frem at det skal satses mer, og at den skal bidra til å øke verdiskapingen.

Over halvparten er ferskvare

- Det er en økende etterspørsel etter levende kongekrabbe, og særlig på begynnelsen av året. Levende kongekrabbe oppnår betydelig høyere pris enn fryst. Vi ønsker å legge til rette for at det fanges og eksporteres mer levende kongekrabbe i årets første måneder, sier fiskeriministeren i en pressemelding.

I 2014 ble det eksportert 1 159 tonn kongekrabbe til en verdi av 200 millioner kroner, mer enn halvparten av dette var ferskvare.

Dette er gode nyheter også for stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen (H) og Jan-Henrik Fredriksen (FrP), fra Finnmark:

Bakke-Jensen mener at regjeringen med denne stortingsmeldingen ikke bare vil øke lønnsomheten, men også gjøre krabbefisket mer forutsigbart:

- Dette er en markedsorientert endring. Vi ønsker at fiskerne og samfunnet skal tjene mer penger på krabbefiske, og at det skal bli mer forutsigbart for de som skal fiske krabben, kjøpe krabben og spise krabben.

- Mer profesjonelt

Høyre-politikeren karakteriserer meldingen som godt håndverk fra regjeringen, og han tror den nye satsingen vil bidrag til å gjøre næringen mer attraktiv, noe som er godt nytt både for fiskerne og kundene.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) mener krabbefisket nå blir mer profesjonelt, og han er også godt fornøyd med at kravene til sikkerhet videreføres:

- Vi innfører med stortingsmeldingen krav til aktivitet for å få fiske kongekrabbe. Fiskere som ønsker å fiske kongekrabbe i lukket gruppe, må vise til førstehåndsomsetning i andre fiskerier. Dette gir også størst kvote. I tillegg viderefører vi kravet om minste fartøylengde på seks meter, sier Fredriksen i en pressemelding.

Må fortsatt begrense spredningen 

I stortingsmeldingen foreslås det både en ny modell for kvotefordeling, og en endring av kvoteåret.

Det legges opp til at man fortsetter med et langsiktig kommersielt fiskeri innenfor det kvoteregulerte området, mens det utenfor dette området er et mål å holde bestanden på lavest mulig nivå gjennom fritt fiske.

I stortingsmeldingen legges det fortsatt stor vekt på en forvaltning som begrenser spredningen av kongekrabbe. Flere er bekymret for kongekrabbens effekt på økosystemet i havet, og undersøkelser viser at kongekrabben har en betydelig påvirkning.

Regjeringen har vurdert det slik at bekjempelse i norske farvann fungerer best gjennom det todelte forvaltningsregimet. Undersøkelser av bestanden tyder på at dagens grenser for det kvoteregulerte området, kombinert med relativt høy fangst, har fungert godt for å begrense spredningen.

Nye modeller

Hovedtrekkene i stortingsmeldingen er ifølge Nærings- og fiskeridepartementet disse:

* En ny modell for kvotefordeling, basert på fartøyets levering av andre fiskeslag, vil kunne føre til større profesjonalisering av fisket og øke aktiviteten i regionen. Tanken er at dette også skal kunne styrke driftsgrunnlaget for det enkelte fartøy, landanlegg og mottaksstasjoner.

* Endre reguleringsåret slik at det starter 1. januar, og samsvarer med kalenderåret.

* Videreføre det todelte forvaltningsregimet, med et kvoteregulert område i Øst-Finnmark, og fritt fiske etter kongekrabbe utenfor dette området.

* Videreføre gjeldende grenser for det kvoteregulerte området.

* Videreføre et høyt beskatningstrykk på kongekrabbe over minstemål, i det kvoteregulerte området.

* Videreføre gjeldende deltakerkriterier for åpen og lukket gruppe, med unntak av at en nedre fartøygrense på 6 meter også gjøres gjeldende i lukket gruppe.