Tror Norge sier ja til finsk samarbeid om jernbane

En togbane mellom Kirkenes og Rovaniemi har lenge vært et alternativ til overordnet nasjonal transportplan. - Nå har den fått en ny realitet, sier regionsjef Torbjørn Naimak i Statens vegvesen Region Nord, som også etterlyser en mer helhetlig transportplan i nordområdene. 

- Togbanen fikk en ny realitet da den finske kommunikasjonsministeren Anne Berner skrev brev til den norske regjeringen og ba om et samarbeid for videreutvikling av en jernbane mellom Kirkenes og Rovaniemi for ikke lenge siden. Norge har vel egentlig sagt at vi er med dersom det kommer et konkret initiativ fra finsk side, sier Naimak. 

Han forteller at det er spennende å følge det som skjer i spørsmål om infrastruktur og veinettforbindelser på tvers av landegrensene i nordområdene.

- Vi er involvert i adkomst til den nye havna i Kirkenes, som eventuelt vil være endepunktet for jernbanen. Og vi har lagt det opp planmessig, skapt rom, areal og tatt høyde for at det skal være mulig å få til adkomst for både veg og jernbane, sier Naimak.

Les også: Planleggingen av arktisk jernbane til Kirkenes er igang

Mye trafikk

Namak beskriver vegbildet i nord som svært aktivt. At det foregår stor trafikk over landegrensene og at transitt – gjerne Oslo-Finnmark – både går innom Sverige og også Finland.

- Finland, Norge og Sverige er såpass vevd inn i hverandre at det som har størst fokus akkurat nå, er å få fjernet såkalte flaskehalser. Veistrekninger som er så dårlig at de skaper et problem.

Tjernfjell i Saltdal er ett eksempel, hvor det nå lages tunnel. Bjørnfjell et annet for å få bedre vinterregularitet.

- Joint Barents Transportplan er en god felles sak med status hvor både Norge, Finland, Sverige og Russland er med for å finne gode løsninger og hvor vi i enighet har skapt en «hovedkorridor-tanke» over grensene. Det jeg savner er at denne gjenspeiles i den nasjonale transportplanen, sier Naimak.

Stor bekymring

Selv om flaskehalser har fått fokus, og at noen av disse allerede er i ferd med å utbedres, har Naimak sett en tendens som er til stor bekymring.

- Riksveinettet som staten har ansvaret for begynner å få ganske høy standard, fylkesveiene derimot står det dårligere til med. Og det jeg ser er utvikling av et standardskille mellom disse to, sier vegsjefen.

Han beskriver en potensiell situasjon med eksempelvis et lakseslakteri i Skjervøy hvor transporten ut på markedet blir utfordrende og kronglete.

- For å komme seg ut på E6 må fisken transporteres på en relativt dårlig fylkesvei, gjennom tunnel og over dårlige bruer. Det bør gjøres noe for å få en helhetlig transport og veg ut i markedet, og her bør det gjøres enkeltvurderinger. Hvor er det mest prekært, og hvilke fylkesveier har størst behov for utbedring, spør Naimak.

Han mener man nå er nødt til å ta diskusjonen der man i dag har sammenhengende trafikk som ved Mo i Rana og ut til kysten. Eller fra Målselv til Senja.

-Jeg mener vi må løfte fram de veiene som er viktig for næringa i første omgang, sier han.

Godt eksempel

For å trekke fram et godt eksempel på et grenseoverskridende vegsamarbeid, trekker Naimak fram Bøkfjordbrua på europavei 105 som binder Norge og Russland sammen.

- Brua skal åpnes 29. september og vi har åpning både på norsk og på russisk side. Bakgrunnen er en felles utredning som i ettertid har blitt fulgt opp, sier han.

Prosjektet er en del av oppgraderingen av hele vegen mellom Kirkenes og Murmansk, og under åpningen vil både den norske samferdselsministeren og den russiske transportministeren være til stede.

- Jeg vil gi honnør til Russland for dette samarbeidet. Det viser at det går an å få til noe sammen, sier regionsjefen.

Les også: – Det mest konkrete nordområdeprosjektet noensinne