Trump, Russland og Kina. Alle representerer de på hver sine måter nye trusler mot Canada
USA og Canada har hatt godt sikkerhetsforhold siden 1940, gjennom både 2. verdenskrig og den kalde krigen, noe som har tjent begge land veldig bra. Nå er dette forholdet under press, frykter professor Robert Huebert. Foto: NASA / University of Calgary
Både konkrete eksterne trusler og mer diffuse interne trender truer kanadisk sikkerhet, sier ekspert.
I en podcast fra University of Calgary blir professor Rob Huebert intervjuet om hvilken plass han mener Canada har i en verden i endring.
For etter flere tiår med relativ stabilitet, opplever den vestlige verden en tid med politiske omveltninger. Populismen øker, det er økende uro i stormakter som USA og Storbritannia, og selve begrepet liberalt demokrati trues av fiendtlige regjeringer.
- Verden opplever en av de største endringene vi har sett siden den kalde krigen og sannsynligvis før den tid også. Det vi går inn i nå, er en epoke som mange i det akademiske feltet omtaler som "multipolar", sier Huebert.
Etter den kalde krigen har de amerikanske og kanadiske interessene for det meste være på samme linje og de to naboene har hatt en felles oppfatning av sikkerhet i et internasjonalt perspektiv.
Men i en tid med et Russland og et Kina som begge prøver å utfordre USA på en eller annen måte, er denne alliansen under press.
- Vi kan ikke lenger stole på de alliansene og de vennene vi har hatt, blant annet fordi USA og Storbritannia begge har store interne utfordringer. Samtidig har vi klare beviser på at utenforstående krefter og nasjoner forsøker å påvirke samfunnene våre, sier han.
Han deler de nye eksterne truslene mot Canada i to:
- I 2019 øker faktisk de eksterne truslene mot Canada, både i intensitet og i antall stater som faktisk truer. De to i spissen av listen er selvfølgelig Russland og Kina.
Russland mot Vesten
Siden Putin tok makten i Russland, har han gjort det klart at han ikke ser på Vesten som en en enhet han vil samarbeide med.
- Canada, i likhet med resten av vesten, opplever et Russland som er villig til å bruke militærmakt både åpenlyst og bak kulissene, hevder Huebert i podkasten.
Men understreker at dette først og fremst er en trussel mot Canadas interesser for samarbeid med et fredelig Europa. Mot landets stabilitet som en del av vesten. Og som en del av NATO-alliansen, som Huebert mener Russland forsøker å destabilisere.
- Men vi begynner også å se indikasjoner på at Russland blande seg direkte i demokratiske valg , noe som også kan undergrave det kanadiske demokratiet, ifølge professoren.
Kina viser muskler
Når det gjelder trusler fra Kina, er de mer tåkete, sier Huebert i podkasten.
Etter hvert som Kina blir mektigere, øker forstyrrelsene av den internasjonale stabiliteten i Asia-Stillehavsregionen, de viser aggresjon i Stillehavet, inkludert overfor kanadiske fartøyer, og av nyere dato, har vi selvsagt Huawei-saken.
Meng Wanzhou, toppleder og datter av grunnleggeren av den kinesiske tech-giganten Huawei ble arrestert i Canada i desember på forespørsel fra USA. Arrestasjonen eskalerte spenningene mellom de to landene. Skjermbilde fra The New York Times
- Kineserne har gjort det veldig tydelig at når Canada foretar seg ting som kineserne mener strider mot deres interesser, vil de ta de nødvendige skritt for å tvinge Canada til å endre oppførsel, beskriver Huebert.
Og nevner både økonomiske sanksjoner, samt direkte mot kanadiske statsborgere i Kina, som eksempler.
Trump-tider
På toppen av alt dette, kommer Trump-administrasjonen og all usikkerheten den fører med seg. Som nevnt har USA og Canada hatt et svært godt forhold siden 1940, gjennom hele 2. verdenskrig og den kalde krigen. Et forhold som har tjent begge land veldig bra.
- Jeg utfordrer deg til å finne andre land og som er naboer til hverandre som har vært i stand til å ha samme grad av samarbeid, delte verdier og felles innsats for å opprettholde nasjonal sikkerhet som ivaretar begges interesser", sier Huebert i podkasten.
Men det som har endret seg, og som skremmer mange observatører, er at forholdet og de felles verdiene og interessene ikke er så sterke som de pleide å være.
Donald Trump representerer et endret USA. Landet beveger seg bort fra kjerneverdiene, og deres engasjement for demokrati utfordres stadig. (Offisielt foto fra Det hvite hus av Shealah Craighead)
Donald Trump representerer et endret USA. Landet beveger seg bort fra kjerneverdiene, og deres engasjement for demokrati utfordres stadig. Det er kanskje litt for enkelt å sette et likhetstegn mellom denne utviklingen og det at Donald Trump ble president.Og det er delte meninger om Trump er skaperen eller bare en representant for for den nye retningen som USA ser ut til å ta.
Todelt trussel
- Populismens krefter, slik de kommer til uttrykk i Trump-administrasjonen, blir selvfølgelig ansett for mange som en eksistensiell trussel mot Canada. Utfordringen vi står overfor, er et USA som ser ut til å bevege seg bort fra kjerneverdiene, de verdiene de har delt med oss i Canada. Det gjør at vi står overfor en todelt trussel, sier Huebert og utdyper:
- På den ene siden kan et USA som isolerer seg stadig mer gjøre at Canada blir mer sårbare for land som Russland Kina og Saudi-Arabia. På den andre siden har vi spørsmålet om hvorvidt USAs forpliktelser til demokrati, likeverd og individers rettigheter, uavhengig av religion, kjønn, kulturell orientering, er utfordret. Dette kan true de verdiene som er kjernen i og selve ryggraden til det tradisjonelle forholdet mellom Canada og USA.
Isolasjon er smittsomt
Trendene Huebert refererer fra i USA, har også nådd Europa, med Storbritannia som trekker seg fra EU og populismen, nasjonalismen og isolasjonen i anmarsj.
Alt dette utfordrer en NATO-allianse, som på grunn av sin store oppslutning og størrelse, har beholdt freden med filosofien "hvis du angriper en av oss, angriper du oss alle".
- Men det vi ser nå, ut over situasjonen i USA, er at land som Storbritannia, Ungarn, Polen og Tyrkia alle opplever indre uroligheter og press som ser ut til å distrahere deres engasjement for internasjonalt samarbeid, sier professor Huebert i podkasten.
Han beskriver en Boris Johnston som ser som ser ut til å gå i Donald Trumps fotspor:
- Et land som ledes av en person som ser ut til å foretrekke å lyve i stedet for å fortelle sannheten, et land som ser ut til å være forpliktet bare for sine egne personlige gevinster og for å oppnå makt.
- Vi må sette spørsmålstegn ved USA. Spørsmålstegn ved Europa. Begge de to sikkerhetsnettene som Canada har kunnet glede seg over.
Splitt og hersk
Den polariseringen vi ser i både amerikansk og europeisk politikk har også begynt å få fotfeste i Canada, sier Huebert.
- Vi ser imidlertid ut til å kunne stå bedre i det enn noen av våre andre vestlige allierte, men jeg tror ikke vi skal være selvtilfredse av den grunn. Vi kommer til å oppleve forsøk på en slitt og hersk-teknikk, på å få den ene siden opp mot den andre, og når først den ballen begynner å rulle, som vi har sett i Storbritannia, er det veldig vanskelig å stoppe den, advarer han.
Han kaller nettopp dette er av de største sikkerhetstruslene Canada har stått overfor på veldig lang tid,. Og på spørsmål om hva Canada må ta av grep for å være rustet til å svare på disse truslene, er professoren veldig klar:
- Vi må begynne å tenke selv, uavhengig av om disse nye trendene i amerikansk politikk er permanente eller bare en forbigående fase. Vi må diskutere hvordan vi definerer sikkerheten vår. Og vi må også se på forsvarsstrukturen vår, hvordan den er utviklet og ikke minst finansiert.
Engasjement og diskusjoner
Og sist, men ikke minst, oppfordrer Rob Hubert folk om å vise mer engasjement og og tørre å gå inn i diskusjoner, inkludert de ubehagelige.
- Det er individer og enheter der ute som ønsker å utfordre vårt engasjement for demokrati og menneskerettigheter. Det som forer populismen, er at vi har deler av samfunnet som føler at de ikke kan snakke ut fordi det de har å si er definert som “politisk ukorrekt”. Det vi har i Canada er unikt, og vi må være villige til å slå tilbake mot dem som gjerne vil se slutten på den kanadiske dyden.