UD avviser at Norges posisjon på Svalbard er truet

- Norsk suverenitet på Svalbard er ubestridt, sier Utenriksdepartementets kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen. Han avviser påstandene til forfatter og svalbardkjenner Per Arne Totland, som hevder at Norges posisjon på den arktiske øygruppen er mer utsatt enn noen gang.

- Svalbard er Norges utenrikspolitiske akilleshæl, uttalte den tidligere avisjournalisten og NRK-reporten Per Arne Totland til High North News for en drøy uke siden. 

- Vi er på vei inn i en tid hvor Norges posisjon på Svalbard er mer utsatt enn noen gang, sier Totland som tidligere i høst ga ut dokumentarboka «Kaldfront – konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år».

Forfatteren mener det mest slående med svalbardpolitikken er at den ikke snakkes åpent om, og at det nå er på høy tid å få de virkelig alvorlige svalbardspørsmålene opp på bordet.

Totland etterlyser blant annet en strategi i forhold til de store, internasjonale utfordringene – samt en beredskap i forhold til et økt internasjonalt press mot Norge på og ved Svalbard. Han synes det er underlig at svalbardmeldingen ikke inneholder noen av delene.

- Konsekvent og fast myndighetsutøvelse

- Har Totland rett i at Svalbards posisjon er mer utsatt enn noen gang? Hvilke kommentarer har dere til strategien og beredskapen han etterlyser?

- Norsk suverenitet på Svalbard er ubestridt. Norsk myndighetsutøvelse er de siste tiårene blitt utvidet gradvis i takt med de praktiske behov og respekteres av alle på Svalbard. Det er derfor ikke noe grunnlag for å hevde at Norges posisjon er mer utsatt enn noen gang, sier kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet (UD) Frode Overland Andersen til High North News.

- Regjeringen har nettopp lagt fram en melding til Stortinget om Svalbard som er offentlig tilgjengelig for alle interesserte. I meldingen viderefører regjeringen hovedmålene i norsk svalbardpolitikk. Denne politikken er det tverrpolitisk oppslutning om på Stortinget. Videreføring av de lange linjene i svalbardpolitikken og en konsekvent og fast norsk myndighetsutøvelse er en god strategi som sikrer klarhet og forutsigbarhet også internasjonalt, fortsetter Andersen som er pressekontakt for utenriksminister Børge Brende.  

Forsvarsekspert: - Kan eskalere i tilspisset situasjon 

Få dager før intervjuet med Per Arne Totland publiserte High North News også et intervju med Rolf Tamnes, som er professor ved Institutt for forsvarsstudier. Tamnes ledet i fjor arbeidet i Ekspertgruppen for Forsvaret i Norge, på oppdrag fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

- Det er bare en større potensiell utfordring i nordområdene, og det er Svalbard, sier forsvarseksperten.

Professoren utelukker ikke at Russland igjen kan komme til å skape avisoverskrifter a la de i vår, da det ble påstått at russiske spesialstyrker mellomlandet på flyplassen i Longyearbyen. Episoden med den russiske tråleren «Elektron», som i oktober 2005 stakk av fra den norske Kystvakten med to norske fiskeriinspektører om bord, er et annet eksempel.

I det sistnevnte tilfellet var det fiskerier i vernesonen, og uenighet om forvaltning og håndheving, som skapte problemer. Slike situasjoner kan igjen oppstå når vi minst venter det, mener Tamnes.

– Skulle det skje i en mer tilspisset situasjon, mellom Russland og vestmaktene, kan man også se for seg at en episode knyttet til vernesonen kan eskalere, mener han.

UD: - Bredt og godt samarbeid

Påstandene til Tamnes kommenterer UDs kommunikasjonssjef slik:

- Uavhengig av at Norge og Russland gjennom flere tiår har hatt ulikt syn på enkelte spørsmål knyttet til Svalbardtraktatens geografiske anvendelsesområde, har vi i samme periode også hatt et godt og bredt samarbeid i nordområdene innenfor rammene av folkeretten.

- Samarbeid om forvaltningen av felles fiskeribestander og avgrensning av kontinentalsokkelen er gode eksempler på dette. Som kyststater til Polhavet har Norge og Russland mange sammenfallende interesser i nordområdene. Vi legger til grunn at Norge og Russland også i fremtiden vil finne løsninger på spørsmål som oppstår i nord på basis av samarbeid, felles interesser og folkeretten, sier Frode Overland Andersen.

16. november skal Stortingets utenriks- og forsvarskomite (UFK) avgi sin innstilling til svalbardmeldingen, som ble presentert av Justis- og beredskapsdepartementet i mai.

Utenriks- og forsvarskomiteen ga i forrige uke sin foreløpige innstilling til Stortingets næringskomite - som nå har den til behandling - før den om kort tid er ventet å gå tilbake til UFK for endelig behandling. 

Tirsdag 22. november skal svalbardmeldingen behandles av Stortinget.

- Denne gir en god oversikt over Svalbards situasjon generelt, men som alle slike stortingsmeldinger – både denne og tidligere – går den ikke inn på følsomme utenrikspolitiske spørsmål, uttalte professor Rolf Tamnes da han for kort tid siden besøkte Nord universitet i Bodø.

- Svalbard er en vedvarende utfordring, mener han.

Fakta om Svalbardtraktaten:

Svalbardtraktaten ble underskrevet i Paris 9. februar 1920. Traktaten gir Norge suverenitet over Svalbard, men sikrer samtidig signatarmaktene visse rettigheter.

Grunnprinsippene i den internasjonale avtalen:

Svalbard en del av Norge

Traktaten slår fast Norges fulle og uinnskrenkede høyhetsrett over Svalbard. Svalbard er en del av Kongeriket Norge, og det er Norge som vedtar og håndhever lovene som gjelder på øygruppen. Traktaten fastsetter likevel noen begrensninger for norsk suverenitetsutøvelse. Gjennom lovgivning og administrasjon må norske myndigheter passe på at disse vilkårene blir respektert.

Ikke-diskriminering

Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold på Svalbard. De skal kunne drive fiske, fangst og all slags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på like vilkår. All virksomhet er underlagt lovgivningen som norske myndigheter vedtar, men ingen kan behandles forskjellig på bakgrunn av nasjonalitet.

Beskatning

Artikkel 8 bestemmer at skattene, gebyrene og avgiftene som kreves bare skal komme Svalbard til gode. 

Militære begrensninger

Etter artikkel 9 er Norge forpliktet til å sørge for at det ikke blir opprettet festninger og flåtebaser. Svalbard må ikke benyttes i krigsøyemed. Norsk militært nærvær på Svalbard blir holdt på et meget lavt nivå – i hovedsak ved kystvaktens oppsyn. Utenlandsk militær virksomhet er uønsket.

Miljøvern

Traktaten pålegger Norge også et ansvar for å ta vare på Svalbards naturmiljø.

Traktatpartene:

Til sammen 44 land er registrert som parter til Svalbardtraktaten: Afghanistan, Albania, Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den dominikanske republikk, Egypt, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, India, Island, Italia, Japan, Kina, Latvia, Litauen, Monaco, Nederland, New Zealand, Nord-Korea, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saudi- Arabia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Venezuela og Østerrike.

(Kilde: Snl.no)