Uenighet om turistene på Svalbard

Konsekvensene av nedlagte gruver og etter hvert økt turistmasse skaper stor debatt blant innbyggerne på Svalbard. – Turistveksten kan ikke fortsette, sier lokalstyrerepresentant Espen Klungseth Rotevatn i Miljøpartiet De Grønne.

Han beskriver en situasjon hvor mange trodde gruvenedleggelse ville forårsake voldsom nedgang i befolkningen i Longyearbyen, men som ikke ble realitet. I stedet har innbyggerne begynt å merke den økte turismen på kroppen og i hverdagen.

- Denne diskusjonen har kommet snikende. Den startet sommeren 2015 da debatten handlet om hvorvidt turisme er bedre enn kull. Nå handler det mer om konflikter mellom lokalbefolkningen, turister og turistnæringen. Et banalt, men reelt eksempel er at mange har irritert seg over at de kjøres støyende beltevogner med turister gjennom byen sent på kvelden. En annen sak er helårsturismens faktiske bakdel, at vi aldri får pause, sier Rotevatn.

Rotevatn trekker fram en samtale han hadde med driveren av et lokalt skjenkested rett etter påske.

- En lokal gründer sa det så veldig treffende da jeg med positivitet kommenterte hvor mange turister som var her i påsken, noe som er et helt nytt fenomen og helt klart til inntekt for vedkommende. «Vet du, så grisk er jeg ikke», var svaret.

I perioden 2003–2008 var det en jevn økning av turister på Svalbard og en foreløpig topp ble nådd i 2008 med 92 000 overnattinger. Etter en nedgang de påfølgende 4 årene kom det et tydelig oppsving i 2013. Dette har fortsatt og i 2016 nådde Svalbard rekordhøye 144 129 overnattinger totalt. 

Etablert kapasitet utnyttes

For leder Terje Aunevik i Svalbard næringsforening er saken en annen. Han mener reiselivet på Svalbard er et resultat av godt markedssamarbeid mellom lokale aktører, og at veksten heller enn mangel på kontroll handler om en allerede etablert kapasitet som utnyttes.

- Jeg tror denne debatten har oppstått av flere forhold. Longyearbyen er et samfunn i rask endring og konsekvenser av endringer er at ting ikke blir helt som før. Turistene er mer synlig i byen nå, og andelen utenlandske kontra norske tilreisende har økt. I tillegg kommer turistene i et tidsrom vi tidligere kalte lavsesong, det er utviklet nye produkter og tilbud som gjør at turistene benytter nærområdet i større grad enn før. Parallelt med andelen utenlandske ansatte og visjoner om nye utbygginger på både havn og hotell, kan summen på såpass kort tid oppleves massivt, sier Aunevik.

Han mener reiselivet fortsatt kan vokse, men at det må gå i riktig retning og være ønsket.

- Jeg vil hevde at reiselivet har vært flink til å styre trafikken i riktig retning av en mer jevn helårsdrift som bør være et mål. Først da kan antallet faste stillinger øke og næringen vil kunne levere det myndighetene ønsker for svalbardpolitikken, sier foreningslederen.

Kan ikke fortsette

I flere år har regjeringen definert reiseliv som et hovedsatsningsområde på Svalbard, sammen med gruvedrift og forskning. I tillegg har målet vært å opprettholde et stabilt familiesamfunn på øya med hovedtyngde av norske statsborgere.

- Jeg tror ikke at denne turistveksten kan øke så mye mer. I så fall må vi tilrettelegge mye mer, og i tillegg må det være levelig for de som faktisk bor her. Målet må være å få hver enkelt turist til å bli lenger, for billige fly og dyre senger er elendig for klimaet, sier Rotevatn.

Han viser til byer som Barcelona og Venezia hvor det er store konflikter mellom turister og fastboende, hvor turister ofte blir uglesett av innbyggere.

- Vi er selvsagt ikke der enda, men siden vi er et bittelite sted halvvegs til Nordpolen, så har vi bare en brøkdel av kapasiteten til slike steder. Poenget mitt er at man ikke merker grensen før man har passert den, og jeg tviler for at verken Venezia eller Barcelona hadde plan om å bli turistfeller, sier han.

Godt regulert

Aunevik mener situasjonen på Svalbard er under kontroll, og at det ikke er fare for å bli oppspist av turister.

- Det er få steder på kloden hvor turismen er bedre regulert enn på Svalbard. Vi ser en næring som samarbeider svært godt med lokale bedrifter og det er tett og god dialog med både sentrale og lokale myndigheter. Så her er det bare å fortsette jakten på de gode løsningene, sier Aunevik.

Det som har overrasket han er at så mange er overrasket over at samfunnet har endret seg når man på kort tid tar ut 2 – 300 industriarbeidsplasser og erstatter det med en helt annen næring som reiselivet er.

- Det er bred enighet om at reiselivet skal vokse, både gjennom stortingsmeldinger og enstemmige beslutninger i lokalstyret. Ingen er uenig i at det må tilrettelegges og reguleres, men nøkkelen er å hele tiden styrke posisjonen til det organiserte og det lokalt etablerte reiselivet, sier Aunevik.

Forstår de som kommer

Selv om Rotevatn mener man bør bremse ned på Svalbard, skjønner han at øya er attraktiv som destinasjon.

- Vi må ta innover oss at forvaltningen av Svalbard er noe Norge gjør på vegne av alle. Det er ikke ene og alene en plass til oss som bor her, og det er ikke vår eksklusive rett å oppleve svalbardnaturen. De fleste nordmenn forbeholder seg retten til ulike reisemål rundt om i verden og vi må nesten vise forståelse for at mange synes Svalbard er interessant å besøke, sier han.

Likevel er mener han det er viktig å tenke gjennom hvordan det tilrettelegges for reiselivet og øking i antall turister.

- Selv om lokalstyret ikke kan vedta hvor mange turister som kommer til Svalbard må vi ta innover oss at vedtakene vi fatter har konsekvenser. Sier vi ja til flere skjenkesteder, hoteller og økt flykapasitet, ja så kommer det flere turister. Dette enkle faktum mener jeg mange av mine medpolitikere ikke evner å ta inn over seg, sier Rotevatn.

Halvvegs til målet

Aunevik mener lokalpolitikken har vært godt involvert i beslutningene som er gjort med tanke på et forankret mål om dobling i antall sysselsatte innenfor reiselivet på Svalbard.

- Og næringen leverer så det holder. Det blir for enkelt å hevde at veksten ikke kan fortsette allerede før man er halvvegs til målet man har besluttet. Jeg er imponert over det organiserte lokalbaserte reiselivet, så vi må passe på at vi ikke nå går til angrep på dem når det kanskje er på helt andre hold utfordringene ligger, sier Aunevik.

Han mener det må bli tydeligere hva som egentlig er problemet på Svalbard med tanke på økt turisme.

- Er det at en beltevogn lager mye lyd på kveldstid? Gå i dialog med aktøren og finn løsninger. Er det at cruiseturistene går midt i veien? Organiser og tilrettelegg bedre. Er det scootere som suser rundt husveggen? Finn ut om det er lokale eller tilreisende som reiser ut på egenhånd, eller om det er det organiserte reiselivet – gå og finn kjernen og finn løsninger. Vi må unngå at vi sauser sammen alle mulige ting vi kan tenke oss å irritere oss over for så å kaste negativiteten på de lokal aktørene. Da kommer vi ingen vei, sier foreningslederen.

Sterk posisjon og seriøse aktører

Både Aunevik og Rotevatn viser til en reiselivsnæring med en sterk og sentral posisjon på Svalbard hvor majoriteten av aktører er svært seriøse.

- Reiselivsnæringen på Svalbard skal ha ros for måten de har økt virksomheten, de har gjort akkurat det Svalbardmeldingen har bedt om. Likevel – denne næringen driver ikke svalbardpolitikk, det er det staten som må gjøre. Det er en bransje med mange utlendinger og korttidskontrakter. Ønsker man flere nordmenn med familie som bosetter seg her, så bør man satse sterkere på forskning og utdanning, sier Rotevatn.

- Det lokale reiselivet har vokst seg fram til å bli en viktig verdiskaper på Svalbard, de er godt organisert, er flinke til å regulere seg selv og er lydhøre for lokalsamfunnets ønsker. Så jeg synes hver og en av oss som bor i Longyearbyen må gjøre oss noen tanker om den positive kraften reiselivet er. Jeg tenker på kulturtilbud, festivaler, tilgang til restauranter, scooter- og båtverksteder, hoteller, mangfold av butikker og for ikke å snakke om rutetilbudet på fly, sier Aunevik.

Og hva nå, hva bør man gjøre videre Aunevik og Rotevatn?

- Ta vare på det lokale reiselivet, gi dem gode og tydelige rammer. Fortsett med den gode samarbeidsånden og bruk dialogen – snakk hverandre gode og vær konstruktiv. Vi har alle verktøy for at reiselivet skal kunne utvikle seg til noe bra, men vi må huske på at alt som vokser lett får voksesmerter. På Svalbard er de ikke større enn at de er fult håndterbare framover, sier Aunevik.

- Jeg mener at vi må sette en for i bakken. Ikke bygge nye hoteller og ikke mer lobbyvirksomhet for flere flyavganger. Vi må tenke tilrettelegging, få opp flere skilt, flere toaletter, gangveier og eventuelt vente på konkrete signaler fra staten selv, sier Rotevatn.