Ungdom aksjonerer for iskanten på Arctic Frontiers
Hvor iskanten skal gå og hvordan den skal defineres fortsetter å skape debatt. Under Arctic Frontiers i Tromsø benyttet Natur og Ungdom sjansen til å markere sitt synspunkt.
Som High North News skrev i forrige uke, skal norske politikere i april ta stilling til ny forvaltningsplan for Barentshavet.
Hele 25 prosent av verdens uoppdagede olje- og gassressurser kan ligge i arktiske strøk og stortingsvedtaket i april vil i praksis avgjøre hvor langt nord det vil være lov å lete etter olje.
I Politisk kvarter på NRK mandag morgen, uttalte Sylvi Listhaug, nestleder i Fremskrittspartiet at partiet vil være særlig kompromissløse mot det hun kaller symbolikk knyttet til oljenæringen og klimautslipp og alt som lukter av angrep på landets bilister.
Det fikk Natur og Ungdom til å reagere, rykke ut for å aksjonere - utenfor konferansen Arctic Frontiers i Tromsø.
- Det er slike uttalelser som dette som gjør meg skikkelig bekymret for fremtiden. Hvis ikke Norge, som er et av verdens rikeste land skal kutte i egne utslipp, hvem skal da? Norge er kanskje bare et lite land, men vi forvalter et av
verdens viktigste havområder. Tusenvis av arter er helt avhengige av iskantsonen, blant annet skreien, som Norge er godt tjent med å ha en levedyktig bestand av. I tillegg viser forskning fra blant annet SSB at Norge årlig kan spare verden for millioner tonn Co2 dersom vi kutter i vår oljeproduksjon. Dette er alt annet enn symbolpolitikk, sier Therese Hugstmyr Woie, som er til stede på en iskantaksjon utenfor Arctic Frontiers i Tromsø.