Utsetter beslutning om norsk deltagelse i NATOs rakettskjold
Studien som skal legges til grunn for beslutningen om Norge skal bli med i NATOs missilforsvar skulle i utgangspunktet være klar før nytt, men er forsinket.
Det skriver Klassekampen.
Analysen blir utført av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Missile Defence Agency. Sistnevnte er en føderal etat som sorterer inn under det amerikanske forsvarsdepartementet.
I et intervju med High North News i fjor uttalte Russlands ambassadør til Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili, at en norsk deltagelse i NATOs rakettskjold vil sette Norges grenser i fare.
– Hvis Norge vurderer det slik at de bare foretar seg noe for å sikre egne grenser, og bringer inn NATO – og stokker om på basesystemet – og deltar i et rakettskjold… Hvis Norge påstår at dette bare er et tiltak for å sikre egne grenser, så er det ikke sant. Det er ikke noe vi vil tro på, uttalte Ramishvili.
Avanserte regnestykker
Ifølge det norske Forsvarsdepartementet er det avanserte regnestykker som er årsaken til forsinkelsen. Ekspertgruppen, som er satt ned av den norske regjeringen, er likevel ventet å bli ferdig med studien i løpet av året.
Med det kan det fortsatt gå en stund før statsminister Erna Solberg må ta den mildt sagt krevende sikkerhetspolitiske avgjørelsen.
NATOs planer om et amerikansk rakettskjold i Europa har vært et av de mest omstridte spørsmålene i forholdet mellom Russland og NATO det siste tiåret.
Mens det norske Forsvarsdepartementet og NATO hevder at skjoldet ikke er rettet mot Russland, men mot ballistiske missiler skutt ut fra land utenfor Europa, er Russland uenig.
Russland mener rakettskjoldet vil forrykke balansen mellom atomstormaktene, og føre til et nytt opprustningskappløp.
Norge har, helt siden NATO-toppmøtet i Lisboa i 2009, støttet forsvarsalliansens beslutning om å bygge et rakettskjold i Europa.
Den første delen av missilforsvaret ble erklært operativt i 2016.
Truer gjensidig avskrekkingsevne
Forsvarets forskningsinstitutt publiserte i 2013 en rapport hvor det sees nærmere på årsakene til at Russland motsetter seg NATOs missilforsvar i Europa.
- Den offisielle russiske forklaringen viser til at rakettskjoldet muligens vil bli i stand til å tilintetgjøre interkontinentale ballistiske missiler skutt opp fra russisk territorium. Det vil i så fall kunne true den gjensidige kjernefysiske avskrekkingsevnen mellom Russland og USA, en evne som fortsatt utgjør grunnmuren i russisk sikkerhetspolitikk, skriver rapportforfatterne Ida Nygaard og Una Hakvåg.
Det politiske klimaet mellom Norge og Russland har vekslet mellom kaldt og iskaldt etter annekteringen av Krim-halvøya i 2014. Mangelen på dialog var også et av temaene som opptok Russlands ambassadør da HNN møtte han i fjor.
I dette intervjuet, som vi publiserte i februar i fjor, uttalte han at Russland ønsker å gjenopprette det normale naboskapet.
I mars i fjor møttes Norge og Russland, for første gang på tre år, til et bilateralt utenriksministermøte i Arkhangelsk.
I løpet av møtet benyttet Russlands utenriksminister Sergej Lavrov anledningen til å ta opp norsk Svalbardpolitikk med daværende utenriksminister Børge Brende.
Uenigheten, som skriver seg fra episoden hvor den russiske visestatsministeren Dmitry Rogozin ble nektet adgang til øya i 2015, tolkes som at Russland fortsatt er uenig i Norges praktisering av Svalbard-traktaten.
Les også: Norge og Russland snakker om forsvar igjen