Nyhetsbrev Vi sees på Nordpolen

Han hadde nok sperret opp øynene, den godeste Fridtjof Nansen, om han hadde fulgt isbryteren «Polarstern» sin ferd i hans eget spor gjennom polisen.
 
Målet for MOSAiC-ekspedisjonen var å la det moderne forskningsskipet fryse inn i isen  på samme måte som Nansens banebrytende ekspedisjon med treseilskuta «Fram» i 1893-1896, og i tillegg gjøre det som Nansen ikke klarte; å komme seg til Nordpolen. En ferd som virket nærmest umulig for få år siden.
 

Heading for the new MOSAiC ice floe, Polarstern travels towards the North Pole. (Source: Courtesy Steffen Graupner)

Denne uka nådde «Polarstern» målet. Og ikke bare det, det tok kun noen dager å komme seg gjennom polisen.
 
Kapteinen på «Polarstern» var overrasket over å se hvor lett det var å krysse isen opp til 90 grader nord. Det de så for seg kom til å ta lang tid i tett is, gikk rimelig lett i tynn og porøs polis.

Åpent vann

Normalt er det lurt å unngå regionen nord for Grønland, hvor det er tykk og gammel is og praktisk talt ufremkommelig.

– Men nå finner vi utvidede strekninger med åpent vann, som når nesten til polpunktet, sier kaptein Thomas Wunderlich.

Den nye normalen

Ifølge forskere er dette nå den nye normalen og vi må rett og slett bare slutte å bli overrasket. En ny norsk studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature sier det slik:
 

Direktør Jan-Gunnar Winther og Therese Rist ved Senter for hav og Arktis. Foto: David Gonzalez

– Klimaendringer er vår tids største trussel. Havet er dynamisk og endrer seg raskt, påvirket av klimaet. Dette må reflekteres i måten vi forvalter havene på. Vår evne til å tilpasse oss klimaendringene er premissgivende for framtidens havøkonomi, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Senter for hav og Arktis.

Nå er det vi som må tilpasse oss de raske endringene.

Lav omstillingsevne

Men sommerens hendelser viser med all tydelighet at vi ikke klarer å omstille oss i takt med endringene. Det skjer for fort.

Ta energiforsyningen til Longyearbyen på Svalbard, for eksempel. Kullkraftverket som forsyner samfunnet med strøm og varme, skulle være i drift i 20 år til.

Noe som burde gi myndighetene god tid til å finne en ny og mer bærekraftig løsning enn kull.

Rekordvarme

Men så kom sommervarmen til Arktis med rekordhøye temperaturer, noe som resulterte i at isbreen som dekker kullgruva smeltet i raskt tempo og fylte gruva med vann.

Kullkraftverket har nok kull til kun seks måneder for å forsyne Longyearbyen med energi. Per i dag finnes det ingen klar plan for alternativ energiforsyning til det sårbare samfunnet.

Og LKABs gruve i Kiruna i Nord-Sverige er fremdeles ikke i full produksjon etter et jordskjelv i vår.

Normalisering av Arktis

Klima var også et tema da den danske utenriksministeren Jeppe Kofod var på besøk i Tromsø, der han møtte sin norske kollega Ine Eriksen Søreide. Der fikk ministrene presentert en dyster virkelighet for de som bor og jobber i nord.

Den danske utenriksministeren Jeppe Kofod besøkte Norge forrige uke. I Tromsø deltok Kofod og utenriksminister Ine Eriksen Søreide på rundebordssamtaler på Framsenteret. Foto: Ida Folkestad, Senter for Hav og Arktis. 

Ja, samarbeid, forskning og sikkerhet er viktig i nordområdene. Men da må det faktisk være folk å samarbeide med. Som leder i Arktisk økonomisk råd sa det:

– Det viktigste fredsbevarende tiltaket man kan ha i Arktis er at folk bor der og har en jobb å gå til.

Svartmaling vs virkelighet

I sin fredagskommentar peker sjefsredaktør i High North News, Arne O. Holm på nettopp dette; folketall i nord. Problemet – om det faktisk anses som et problem – er at 92 prosent av Norges befolkning i 2050 vil bo sør for grensa til Nordland.
 

Tided of the fortunetellers in suits: Editor in Chief of High North News, Arne O. Holm

Noen kaller det svartmaling. Holm kaller det virkelighet.

– Å tie virkeligheten i hjel, og i stedet snakke om fjell og fjorder, er en unnskyldning for å slippe å gjøre noe med situasjonen.

Hardt vær i stille vann

Ekspedisjonsskipene til Hurtigruten klarer kunststykket å ligge til kai i hardt vær. Der blir de nok liggende en god stund til takket være koronaskandalen i sommer.

Men ledelsen er snart nødt til å ta en avgjørelse om cruisesesongen i Antarktis, som skal starte i oktober. Hvis sesongen avlyses, kan det skape en svært utfordrende situasjon for selskapet.

Næringsminister Iselin Nybø (V) er lei av sutring fra reiseliv og næringsliv og støtter påstanden om den nye normalen.

– Vi må slutte å kalle det en krise og heller finne ut hvordan vi skal leve med dette, sier hun til NRK.

Reaksjonene fra nevnte næringer har ikke latt vente på seg.

Økt sikkerhetspolitisk trykk

Verdens oppmerksomhet er rettet mot Arktis. Selv den minste bevegelse blir registrert og vurdert. Sikkerhetspolitikken tetner til.

København er blant annet bekymret for å havne på et sidespor hvis USA snakker direkte med Grønland om sikkerhetspolitikk. Som et motsvar på USAs økte interesse for Grønland har derfor Danmark styrket innsatsen på Grønland ved å sende en politisk rådgiver til Nuuk.

Det er ingen tvil om at vi går en spennende tid i møte.

Vi tar gjerne imot tips om smått og stort fra dere alle, og nå er bær- og soppsesongen i full gang i nord.
Takk for at du følger med og ha en fin uke.

Vennlig hilsen

Nyhetsredaktør Trine Jonassen