-Vi ser altfor ofte sørover

At vi fortsetter med å samhandle på tvers av landegrensene er viktig,  mener Synne Høyforsslett Bjørbæk (R).

Hun er varaordfører i Bodø, og sterkt opptatt av utviklingen i nordområdene. Internasjonalt er det ikke like lett å nå gjennom med lokal- eller regionalpolitikk, men at de lokale stemmene må bli hørt, er Bjørbæk klar på.

- Altfor ofte tenker vi sørover, men veien rundt jorda er kort i det sirkumpolare nord påpeker hun.

Likevel er infrastrukturen over landegrensene så som så. Skal du reise fra nord til nord går veien som regel via sør. Synne Høyforsslett Bjørbæk tror bedre infrastruktur vil være forløsende for enda mer samarbeid i Barentsregionen. Hun trekker fram folk-til-folk-samarbeidet mellom Norge og Russland som ekstremt viktig, både historisk og i dag:

- Jeg tror det er viktigere enn noen gang å holde fast ved det samarbeidet, sier hun og advarer mot å bygge opp en kald krig-retorikk.

Grenseløs politikk

Nordområdepolitikk er et begrep som tradisjonelt har tilhørt rikspolitikerne, men Bjørbæk forteller at det også på lokalpolitisk nivå jobbes med å løfte problemstillinger som er viktige i nord. Selv er hun sterkt engasjert i det å beholde ressursene og verdiskapingen som følger i landsdelen.

- Vi må synliggjøre hva som står på spill, og vise hvilke muligheter som finnes her oppe. Den veksten og velferden vi har i nord har ikke kommet av seg selv, men er et resultat av klare politiske valg. Men det er noe som kan endre seg, advarer hun.

I sitt innlegg under konferansen High North Dialogue sist uke advarte hun mot en politikk som fratar folk eierskapet og inntektene fra kraftressursene og fisken i nord.

"Det hvite gullet"

Bjørbæk viser blant annet til begrepet "Gullkysten", som mange bruker om Nordland. Men Bjørbæk minner om den historiske betydningen av ordet gullkysten, hvor vestlige kolonister beskrev vestkysten av Afrika som gullkysten under sin plyndring av såvel gull, elfenbein, krydder og folket, gjennom slavehandelen.

I Norge er det det hvite gullet som omtales, de enorme mengdene ren, fornybar vannkraft.

Synne Høyforsslett Bjørbæk ønsker at disse ressursene brukes til metallproduksjon og i annen verdiskapende industri i Barentsregionen. Og at lokalsamfunnene opprettholder eierskapet og inntekten fra vannkraftrettighetene.

- Forestillingn om at vannkraften i nordområdene skal fungere som et grønt batteri for resten av Europa er i strid med våre mål om videre utvikling og lokal ressursforvaltning, sier hun.

I ytterste konsekvens kan eksport av strøm føre til en økning i strømprisen, og med det undergrave de enorme fordelene det er å bruke energien lokalt.

Framtiden ligger i ressursene

Hun trekker også fram fiskeriene våre, som en fornybar ressurs vi må verne om og sikre verdiskaping fra såvel lokalt som regionalt.

- Vi har alle muligheter til å skape framtidig industri i nord basert på de ressursene vi har, men vi trenger bedre infrastruktur for å forløse de mulighetene som ligger spesielt i Barentsregionen. Bedre infrastruktur vil også bidra til å bygge en felles nordområdeidentitet, mener Bjørbæk.

Men hun advarer: Til en sal fylt av tilhørere fra hele verden fortalte varaordføreren om hvordan mulighetene til en bærekraftig utvikling av økonomien i nord blir truet, først og fremst av markedsliberalisering og av selskaper sørpå eller utenlands som kun er opptatt av profitt.

- Jeg frykter at en nylig foreslått lovendring vil frata oss retten til å kontrollere disse naturressursene, fjerne verdiskapingen fra lokalsamfunnene langs kysten som om fiskeressursene var en hvilken som helst vare. Vi ser at den samme endringen er i ferd med å skje i kraftbransjen. Regjeringen forbereder en liberalisering av hele kraftbransjen, og det kan ende med at verdiene fra naturressursene forsvinner fra lokalsamfunnene, sier Bjørbæk.


Advarer mot dagens politikk

I verste fall fører utviklingen til at ressursene i nord kun kommer folk andre steder til nytte, ikke vi som bor her.

- Ønsker vi å gå mot en kolonialisering av nord? Eller ønsker vi en bærekraftig og velstående region, spør hun retorisk før hun avslutter med hva hun mener kan bli resultatet av den politiske veien vi nå går:

- Resultatet kan bli at vi helt fjerner det lokale og regionale eierskapet til fisken og vannkraftressursene. Men la oss kjempe for at det ikke skjer, det hvite gullet tilhører folket i nord.