Vil fortsette dialogen om overføring av fiskerihavner: Ordfører mener fortsatt ikke den forelagte avtalen er god

Uenigheten om Stortingets avgjørelse om å overføre statens fiskerihavner fra Kystverket til fylkeskommunene fortsetter.

High North News intervjuet denne uken ordfører Knut Nordmo i Andøy kommune. Han mener det er kritisk viktig at staten står for finansieringen av essensiell infrastruktur langs kysten. HNN intervjuet også fylkesrådsleder Tomas Norvoll. Han takket nei til å overta ansvaret for fiskerihavnene fra Kystverket fordi han mener det ikke følger nok midler med avtalen.

Statssekretær Ingvild Ofte Arntsen (KrF) har lest uttalelsene til fylkesrådsleder Tomas Norvoll og ordfører Knut Nordmo, og svarer i en e-post til High North News:

"Stortinget har vedtatt at fiskerihavnene skal overføres til fylkene og hvordan størrelsen på bevilgningen skal fordeles mellom fylkene etter nærmere angitte kriterier. Alle midlene Kystverket har hatt tilgjengelig til fiskerihavneforvaltning vil overføres til fylkene etter at de har inngått avtale. I tillegg har staten inngått forskutteringsavtaler til en samlet ramme på 540 mill. kroner, som innebærer at kommuner kan forskuttere fiskerihavneprosjekter mot tilbakebetaling fra staten på et senere tidspunkt. Samlet viser dette at regjeringen satser på fiskerihavnene. Vi har merket oss innspillene fra Norvoll og ønsker å fortsette dialogen med de gjenstående fylkene for å få på plass en avtale"

Ordfører Knut Nordmo i Andøy kommune sier til High North News at han tar til etterretning at Stortinget har bestemt dette gjennom regionreformen, men han mener fortsatt avtalen ikke er god.

– Hvis man ser historisk på overføringene fra staten til Kystverket, så har de drevet en rimelig tøff sultefôring. I hvert fall de siste tre årene. Det er et kunstig lavt beløp som er lagt til grunn for denne avtalen, sier ordfører Knut Nordmo.

Andøy kommune vurderte å godta en forskutteringsavtale med staten, men takket nei.

– Vi gjorde noen vurderinger, og fant ut at risikoen for Andøy kommune, som er en relativt liten kommune, var betydelig. I tillegg, så vet vi ikke den dag i dag, om kommunene får refundert momsen, sier han.

– De kommunene som har godtatt slike forskutteringsavtaler sitter med en momsregning som de ikke vet om de får refundert. Kommunikasjonen som har kommet fra Finansdepartementet er langt fra avklarende enda i dag.

– Å fremstille dette som en løsning for den utfordringen som er med tanke på statlig finansering av fiskerihavneutbygginger langs kysten må i beste fall bygge på en misforståelse. De tar de ikke realitetene inn over seg. At staten skal overføre risiko fra seg selv til små kommuner langs kysten mener jeg er veldig spesielt.

– Konklusjonen min er fortsatt: Skal man få til en utvikling av fiskeriene langs kysten, så må det statlig finansiering til for å gjøre dette. Vedlikehold er greit, det kan vi få til med de forelagte overføringene. Men hvis man skal utbygge og utvikle, så må det statlige midler til. Det går ikke an å forklare seg bort fra det. Det de har lagt frem er ikke realistisk.

Nordmo sier at hvis ikke staten kan finansiere fiskerihavnene, så må kommunen hente penger fra andre ansvarsområder, og det mener han de ikke har midler til.

– Jeg tar selvfølgelig omorganiseringen til etterretning. Det er likevel verdt å nevne at Kystverket har vært den viktigste utbyggeren av distriktene i kyst-Norge. De har forvaltet sitt ansvar på en veldig god måte. Fylkeskommunene er ikke gjort i stand til å ta vare på, og videreføre den kompetansen og de ressursene som Kystverket har hatt. Fylkeskommunene må nå starte med blanke ark uten en realistisk finansiering på plass, sier han.