Vil ha fortgang i arbeidet med dobbeltspor
Ønsket er å legge mest mulig tyngde i arbeidet slik at dobbeltspor kommer med i Nasjonal Transportplan 2018-2027. Pengene legges i et treårig prosjekt drevet av Narvik havn.
- Gjennom prosjektet vil Narvik havn og samarbeidspartnere være aktive overfor utredninger og analyser som gjøres i forkant av NTP 2018-2027. Vi ønsker å få laget en samfunnsøkonomisk analyse som viser verdien av Ofotbanen og dobbeltspor, for å dokumentere samfunnsgevinster og ringvirkninger for hele landsdelen, forteller fylkesråd for samferdsel, Tove Mette Bjørkmo (Ap).
Viktig for hele Nord-Norge
I tillegg til malmtrafikken fra Nord-Sverige er Ofotbanen den viktigste transportåren for gods mellom Nord- og Sør-Norge. At det mangler dobbeltspor på banen forsinker både malmtransport og varetransport ut i verden, for eksempel fisk.
- Det går store mengder gods begge veier. I 2012 fraktet Rema 1000 hele 201 000 paller på denne strekningen. Det tilsvarer 90 vogntog daglig. Ni av ti handleposer som selges i en matbutikk i Lofoten, Ofoten, Troms og Finnmark har kommet til Nord-Norge med Ofotbanen, argumenterer samferdselsråd Bjørkmo videre.
Flaskehals for utviklingen
Hun mener at LKABs planer om å bygge jernverk i Narvik viser potensialet som ligger i å videreutvikle narvikregionen som den viktigste utskipingshavnen for malm fra Nordkalotten. Dobbeltspor på Ofotbanen er helt avgjørende både for å utvikle Narvik, regionen rundt, og hele Nord-Norge.
- Ofotbanen er en flaskehals for utviklingen i hele Nord-Norge. Det haster om vi skal være i forkant av den forventa utviklingen på denne strekningen, avslutter samferdselsråd Tove Mette Bjørkmo.
Dersom dagens utvikling fortsetter vil Ofotbanen ha behov for dobbeltspor allerede i 2020. LKAB alene har varslet en økning fra 19 millioner tonn malm (2013-tall) i året, til 35 millioner tonn i 2020.