Vil ha miljøvernere i tog for mineralindustrien

- Miljøvernere bør gå i tog for mineralindustrien, sier professor Magnus Ericsson. Miljøstiftelsen Bellona er enig.

- Det trenges mer mineraler for å bringe frem de nye energikildene. Miljøverngrupper som ønsker overgang til nye energikilder, og som samtidig motarbeider gruvedrift eller mineralnæringen, skyter seg i begge føttene, sier professor Ericsson.

Dobling for jern, aluminium, kobber

Magnus Ericsson er en kjent skikkelse innenfor mineralnæringen. Han er spesialist i mineraløkonomi ved Luleås tekniske universitet i Sverige, og anses som noe av en guru på feltet.

- Jeg har sett på hva som behøves, eller rettere, hvor mye mer som behøves av stål, av aluminium, av kobber i de nye energikildene enn i tradisjonelle kullkraftverk. Det er enormt.

- Det henger ikke i hop

Hvis vi tar utgangspunkt i sol- og vindkraft, og de batterier som trenges for å lagre denne energien, så ser vi behov for en dobling frem mot år 2050. Vi snakker om en økning på to til tre prosent per år i denne perioden, og da er vel og merke ikke faktorer som elektriske kjøretøy etc., tatt med.

For andre metaller kommer behovet til å mangedobles, understreker Magnus Ericsson.

- Det henger ikke i hop å avvise mer gruvedrift, hvis man samtidig vil fremstille nye energikilder. Det kreves ganske enkelt mer også av de tradisjonelle metallene per produsert kilowatt med ny energi, enn med tradisjonell kullkraft, sier han.

Bør gå i tog for gruvedriften

- De som er for en overgang til fornybare energikilder, som solkraft og vindkraft, bør heller gå i tog for økt gruvedrift, sier Ericsson, og legger til at den nye gruvedriften også må bli bedre enn den er i dag. Den bruker enorme energimengder.

- se bare på LKAB, som jeg tror er den største energibrukeren i Sverige med omkring fem prosent av det totale svenske forbruker. Så vi står jo overfor en kolossal jobb – den kan ikke løses bare med kobolt og litium og grafitt.

Disse mineralene må vi også ta opp og foredle, men det er ikke så vanskelig, det er ganske små mengder, i alle fall sammenlignet med en dobling av verdens jernmalmproduksjon, understreket Magnus Ericsson.

Bellona er enig

Seniorrådgiver for feltet industri, avfall og gjenvinning i Miljøstiftelsen Bellona, Olaf Brastad, er enig med Ericsson.

- Miljøvernere må gå i tog for mineraler – og for materialforståelse. Vi må øke materialforståelsen, sier Brastad, – også for å få folk ut av fattigdom. Vi må produsere materialer og til materialer trenges det mineraler. Det er i grunnen ikke mer komplisert enn det.

Varene kommer IKKE med storken

Vi har aldri hatt en mer kompleks materialhverdag – samtidig reduseres materialforståelsen blant folk. Man har sluttet å tro på at storken kommer med menneskebarn, i stedet tror man at alt annet man konsumerer eller bruker kommer med storken, sier Bellonarådgiveren.

Under konferansen Geonor 2018 i Mo i Rana forleden hevdet konsernsjef Frode Nilsen i Leonhard Nilsen og sønner (LNS) at Norges største bank, DNB, har programfestet at den ikke skal engasjere seg i mineralnæringen. Samtidig driver banken en storstilt digitalisering av sin egen drift.

- Det er både alarmerende og opprørende, sier Olaf Brastad.

Forstår ikke konsekvensene

- Rune Bjerke og DNB står ikke til troende her. Rune Bjerke er en samfunnstopp, han fronter digitalisering, men hvis han ikke vil bidra til finansiering av norsk mineralindustri, har han altså ikke forstått konsekvensen av sin egen digitalisering.

Det er jo ganske forferdelig at en mann i hans posisjon leverer så til de grader til stryk. I verste fall så skyldes det at han mener materialene får komme annet steds fra, uansett hvordan og under hvilke forhold de produseres, påpeker Brastad, og understreker at det er av stor betydning hvordan mineralene hentes frem.

Prosessindustrien som forbilde

- Det som er viktig for Norge i denne sammenhengen er at vi må lage en mal for fremtidens bærekraftige mineralindustri. Mineralnæringen må kopierer prosessindustrien – som, mer enn noen annen næring, kontinuerlig har levert miljøforbedring, mener Olaf Brastad.

- Dermed ikke sagt at vi ikke har god mineralindustri her til lands, men næringen som helhet må legge seg på samme ambisiøse målsetting som prosessindustrien. Det må innebære at vi skal ha den mest bærekraftige og den grønneste mineralindustrien i verden.

Ja til mineraler, men nei til deponi?

- I den fornyede regjeringserklæringen fra Jeløya heter det jo at det IKKE skal gis tillatelse til nye sjødeponi i denne storingsperioden. Imidlertid sier regjeringen at den er svært positiv til mineralnæringen. Er det en fornuftig politisk føring – når industrien samtidig sier at sjødeponi er nødvendig i det alt overveiende flertall av mulig nye gruver?

- Det kan vel hende at det er et politisk uhell som kan rettes opp eller revurderes. Men om man sier nei til sjødeponi, og samtidig vet at vi trenger mineralnæringen, så må politikerne komme opp med virkemidler som gjør at sjødeponi ikke er et alternativ. Der ligger politikken i det.

Avgangsmassene kan også være produkt

Også i Bellona er vi blant tvilerne eller skeptikerne til sjødeponi, men vi vet også at en del avgangsmasser har en større forurensningsfare i et landdeponi enn i et sjødeponi.

Men – samtidig må jo målsettingen være at de avgangsmassene som vi får fra denne industrien på sikt kan utvikles til å bli et salgbart produkt. At det kan anvendes.

Alternativ bruk – som fyllmasse?

Dette er ikke noe industrien kan finne ut alene, her trenges det klare politiske målsettinger og føringer.

- Er dette teknologisk og logistisk mulig?

- Sannheten om at sjødeponi er det – nesten – eneste alternativet er vel en sannhet med noen modifikasjoner. Alternativ anvendelse for avgangsmassene er en annen mulighet, som Frode Nilsen i LNS også har pekt på: Hvorfor kan ikke avgangsmasser fra Rana Gruber gå til f. eks. bygging av den nye flyplassen i Bodø?

Politikken må på banen

Vi vet også at det finnes internasjonale behov for våre avgangsmasser – som fyllmasser – og da må vi kartlegge det og gjøre noe med det. Målsettingen er jo ikke deponi, men å minimalisere deponi, og da må det utvikles en politikk for det. Det kan ikke næringen gjøre alene.

Utgangspunktet er egentlig enkelt – vi må ha materialene. Som det kom frem under Geonor-konferansen; Hver amerikaner bruker f. eks. 335 kilo jern per år, det er rimelig å tro at vi bruker det samme eller kanskje mer. Og mesteparten av mineralene går ikke til forbruksvarer, men skal vare lenge.

Det er et "både og"

Det skal bygge infrastrukturen, de energi- og miljøvennlige løsningene – det er rett og slett konstruksjonsmaterialer. Du kan godt bygge regjeringskvartalet i tre, men du må ha stein og jern og betong i tillegg. Dette handler ikke om enten eller, men om både og, avslutter rådgiver i Bellona, Rolf Brastad.