Vil knytte kontinentene sammen med undersjøisk fiberkabel i polhavet
Arctic Connect vil etablere verdens første sjøkabelsystem Arktis. Når den er ferdig, vil den være den korteste ruten mellom Europa og Asia og vil likestille nordområdene digitalt med resten av verden. (Illustration: Arctic Connect)
Prosjektet Arctic Connect skal strekke seg over 11.000 kilometer langs Arktis via en undersjøisk fiberkabel, med mål om å knytte Norden sammen med Asia med høyhastighets internett. Går alt etter planen, vil byggingen av det ambisiøse prosjektet starte allerede til neste år.
Tenk deg en direkteflygning fra Kirkenes til Tokyo, uten irriterende mellomlandinger i Europa underveis. Slik beskriver daglig leder i Bredbåndsfylket AS, Dag-Kjetil Hansen, prosjektet kalt Arctic Connect.
Sammen med finske Cinia Alliance og russiske Megafon, planlegger det Tromsø-baserte selskapet nettopp en slik digital høyhastighets motorvei til Japan via Kirkenes og Nordøstpassasjen, for å tilby raskt og robust internett langs og til nordområdene.
En undersjøisk fiberkabel gjennom Arktis, er ingen ny ide. Men nå har prosjektet tatt noen steg framover.
85 prosent av jorda
Det planlegges nå byggestart til neste år og det jobbes med forhåndssalg av kapasitet langs den planlagte ruta.
Daglig leder i Bredbåndsfylket AS, Dag-Kjetil Hansen. (Foto: Trine Jonassen)
– Kabelen skal etter planen gå fra Japan, til Kirkenes og russiske Vladivostok og Murmansk. Det skal også være mulig å koble seg til i Alaska og Canada, sier Hansen.
Kabelen har potensiale til å koble sammen 85 prosent av jorda digitalt.
– Kabelen skal gå via Russland. Det følger noen sikkerhetsspørsmål med det?
– Det er det tatt høyde for, sier Kenneth Stålsett.
Han er daglig leder i Syd-Varanger utvikling og forklarer at kabelen er delt inn i en russisk og en europeisk del for å unngå sikkerhetsbrudd.
– Den russiske delen vil gå via Vladivostok og Murmansk og de to systemene vil være helt adskilt, sier Stålsett.
Tilgang til raskt nett i Arktis vil tiltrekke seg en rekke næringsaktører.
Jobbes med tillatelser
– Hvor står prosjektet i dag?
– I dag er Arctic Connect i en utviklingsfase. Prosjektet finansieres av partnerne, russiske Megafon, finske Cinia Alliance – som er delvis statlig eid – og norske Bredbåndsfylket. Det er også en japansk partner, sier Stålsett.
Kenneth Stålsett, daglig leder for Sør-Varanger Utvikling AS. (Foto: Privat)
Med utviklingsfase menes det at det jobbes med tillatelser og planlegging av ruta.
– Vi må blant annet ta hensyn til havis, fiske og seismikk. Og vi må forhåndsselge bredbåndskapasitet til leverandører langs ruta før vi kan bygge, sier Dag-Kjetil Hansen, og drar paralleller til bygging av boliger.
Selve salgsdelen ledes fra Finland, og det jobbes opp mot de store aktørene, som Google og Apple med flere.
Nord-Norsk hub
– Hva vil en slik fiberkabel bety for Arktis?
– Bedre tilgang til internett og det globale nettet. Denne ruta er den korteste veien til Asia, og tilgang til raskt nett i Arktis vil tiltrekke seg en rekke næringsaktører. Vi snakker om en digital infrastruktur, en hub i Nord-Norge, forklarer Kenneth Stålsett.
– Du slipper å ta fly til Oslo og Europa for å komme deg til Asia, for å si det sånn. Direkte Kirkenes-Tokyo. Ting vil gå raskere. Kablene som knytter internett sammen, går på kryss tvers i havet og systemkrasj på grunn av skadet kabel, skjer ofte. Da stopper datapakkene helt opp, og må vente på reparasjon, supplerer Hansen.
Les også:
Rask utvikling
Partnerne mener at en arktisk undersjøisk fiberkabel dermed vil gjøre internett mindre sårbart. Han legger til at prosjektet også er i tråd med utviklingen langs Nordøstpassasjen.
Arctic Connect skal binde verden sammen med fiber via Den nordlige sjøruten.
– Den Nordøstlige sjøruten åpner opp for nye næringer, også teknologi. Du trenger ikke lengre bo i Oslo for å drive med spillutvikling eller teknologi. Alle muligheter økes, og Nord-Norge blir mer attraktivt både for ungdom og de store bedriftene. Du må ikke lengre drive med enten fiskeri eller turisme for bo i nord, sier Hansen.
Men ingen utvikling uten engasjement fra næringslivet.
– Vi trenger at næringslivet tar initiativ, sier Hansen, og etterlyser samtidig engasjement fra sentralt hold.
– Prosjektet er kommersielt ledet, men en så stor satsing burde vært forankret sentralt. Folk ønsker denne muligheten.
Partnerne har ikke lagt skjul på at de er skuffet over at det ikke satses mer på fiber i nord av Regjeringen, blant annet i Nordområdemeldingen.
Risiko
– Er det nok kunnskap om å grave ned kabler i sjøen i Arktis?
– De er utført undersjøiske undersøkelser med ubåt til nå, og kompetansen for videre graving finnes, men det er alltid en viss risiko under slike krevende forhold. Derfor hadde det fint med noen statlige garantier, sier Dag-Kjetil Hansen.
Den første marineundersøkelsen for prosjektet startet i august 2020 og avsluttet i november 2020. Byggestart er planlagt allerede til neste år.
Anslåtte kostnader for Arctic Connect-prosjektet ligger i området 0,7-1,1 milliarder dollar, avhengig av kompleksiteten siden det inkluderer to designsystemer.