Vil øke EUs kunnskaper om Barentsregionen

Det neste to årene er det Finnmark som skal fronte det regionale og internasjonale samarbeidet i Barents regionråd. Fylkesordfører Ragnhild Vassvik har en målsetning om å gjøre den største, arktiske regionen langt mer synlig - også i EU-sammenheng.

- Det er viktig å kommunisere og gi informasjon om Barentssamarbeidet. Vi må skape mer blest om det, og få det ut internasjonalt, sier Vassvik på telefon til High North News.


Et sjeldent godt samarbeid

Hva det mangeårige Barentssamarbeidet gjelder, trekker hun blant annet frem at det er mange grenseoverskridende samarbeidsprosjekter med Russland som har "overlevd" både politiske og økonomiske sanksjoner, i kjølvannet av Ukraina-krisen i 2014.

Akkurat dette samarbeidet har - også før Russlands inngripen i Ukraina - tiltrukket seg mye oppmerksomhet.

Tidligere leder av Barentssekretariatet og nå ordfører Sør-Varanger, Rune Rafaelsen (Ap), er en av dem som ved gjentatte anledninger har gjort et poeng av at flere burde skue til Barentssamarbeidet for å lære. Som leder av Barentssekretariatet hadde han gjentatte ganger besøk av representanter for nasjoner som ligger langt borte fra Arktis, og som ønsket å lære mer om samarbeidet i nord.

- Det er ganske unikt at vi har klart å holde dette samarbeidet gående, men det skyldes vel også at det har vært et ønske om dette også fra Russlands side, kommenterer Vassvik.

I høst er det fylkesordførerens eget hjemfylke, Finnmark, som har overtatt formannskapet i Barents regionråd fra den finske regionen Kainuu. Finnmark har ledet rådet en gang tidligere, i perioden 1993 til 1995, da Ap-politiker Erling Fløtten var fylkesordfører.


Assosieres med isbjørner og miljø 

Mye har hendt siden i 1993, året da Barentssamarbeidet ble etablert gjennom Kirkenes-erklæringen. Barentssamarbeidet er i dag godt kjent – både i og utenfor de 14 regionene og fylkene som sorterer inn under samleparaplyen «Barentsregionen».

Men: Her er det langt mer å gå på, mener Vassvik.

I likhet med de ansatte ved Nord-Norges Europakontor i Brussel vektlegger hun betydningen av å øke kunnskapene om nord. Og da særlig blant parlamentarikerne i EU-hovedstaden Brussel.

Les også: Nord-Norges nye EU-sjef vil ha "mobiliseringshær"

- Vi har en ambisjon om å løfte Barentsregionen mer inn i EU-sammenheng, sier Vassvik.

Barents regionråd planlegger blant annet en markering i Brussel når Barentssamarbeidet til våren fyller 25 år. Her vil også Barentssekretariatet være med på arrangørsiden.

- Det handler om å synliggjøre at Barentsregionen er velfungerende, og at det er den største regionen i Arktis. Når politikere i EU snakker om Barentsregionen eller Arktis handler det som oftest om isbjørner eller miljø, sier Vassvik.

Den største, arktiske regionen

Der Nord-Norges Europakontor jobber for landets tre nordligste fylker, skal Barents regionråd jobbe for å fronte regioner både i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Det er ikke uten videre en enkel oppgave. Den mangefasetterte Barentsregionen - som huser nesten seks millioner mennesker totalt - strekker seg over et landområde som grovt regnet er mer enn fem ganger så stort som fastlands-Norge.

Når HNN spør Vassvik hva som vil bli viktigst under Finnmarks ledelse, sier hun at en av ambisjonene er å snevre satsingsområdene litt mer inn. Tidligere, sier hun, har rådet gått nokså bredt ut.

I tillegg til at rådet har et mål om å bli bedre på kommunikasjon og informasjonsspredning, har Finnmark fylkeskommune også presentert følgende punkter på prioriteringslista: kontinuitet, økonomisk utvikling, miljøvern, transport og infrastruktur, og folk-til-folk samarbeid.

- Vi har prøvd å sirkle det inn til de nevnte prioritetene, fordi dette handler om temaer som er felles for alle regionene. Vi gjør det også med et ønske om å gjøre satsingsområdene litt mer håndterlige for en tunggrodd organisasjon, sier Vassvik.


- Må skape transportkorridorer

Sistnevnte forklarer hun med at Barentssamarbeidet er delt opp i en rekke ulike arbeidsgrupper. Noen av disse gruppene - eksempelvis gruppene innen kultur, og gruppen for transport og logistikk – fungerer veldig godt, mens flyten i andre arbeidsgrupper ikke er like god.

- Dette er noe vi forsøker å rydde opp i, sier Vassvik, før hun skryter veldig av jobben som allerede er lagt ned både på kulturfeltet og innenfor transport og logistikk. 

- Det er utrolig viktig at vi åpner korridorer som går mellom øst og vest, enten det er snakk om fly eller veier. Akkurat nå har vi jo dette med nye jernbanekorridorer, som også begynner å få oppmerksomhet internasjonalt. Her sees det jo på mange løsninger, både mot Troms og Nordland, og finnene trekker forbindelse med Kirkenes frem som viktigst. Dette er noe vi vil holde varmt i flere fora, for det handler jo om tilgang både mot den nordlige sjøruten, Russland og havområdene i nord.

Les også: Finsk transportminister bekrefter Rovaniemi-Kirkenes og Tog fra Fauske til Tromsø skal utredes.

- Vi skal huske på at det er lange avstander det er snakk om, sier Vassvik.

Slutningen sier ikke bare noe om de geografiske avstandene mellom de ulike fylkene og regionene som til sammen utgjør den store Barentsregionen, men også noe om hvor mye innsats som kreves - fra hvert av medlemslandene - for å få mest mulig ut av det regionale og internasjonale samarbeidet i nord.

En ting er fylkesordføreren likevel sikker på:

- Barents i det arktiske skal bli mer synlig.