Vil pumpe olje og gass tvers over Vestfjorden

Oljemotstanderne på Røst setter seg i førersetet for å utvikle Nordland VI. På én betingelse.

Røstværingene har hittil vist seg som oljeskeptikere. Nå vil de jobbe for å etablere infrastruktur slik at alt er klart til Nordland VI åpnes. Men bare om det legges en oljevernbase til øykommunen ytterst i Vestfjorden. 


Vil legge premissene selv

Sammen med Bodø og Gildeskål har Røst inntatt styrhuset i nyetablerte Saura AS, som i går la fram planene på en pressekonferanse i Bodø. 

For selv om det ikke er politisk flertall for å bore etter olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja nå, er det bare noen år til det igjen kan være politisk flertall for dette. Og da akter saltenregionen og Røst å være beredt. 

- Vi må være forberedt på at lisens 6710 blir boret i 2018. Arbeiderpartiet er for, og om de kommer til makten neste valg kan det skje. Vi må være kyniske og legge til rette for dette. Hvis man bare sitter og venter blir man til slutt overkjørt, det er kjernen i dette samarbeidet sier Johan Petter Barlindhaug, styreleder i Saura AS. 

Han mener vi nå står foran et regimeskifte i petroleumsnæringen.
- Det er ikke som før, hvor hvert felt var et prosjekt for seg, nå sier Oljedirektoratet at det må bygges områdeløsninger, forteller han. Og et premiss som ligger til grunn for boring i Nordland VI er ilandføring. 

- Dette er en unik mulighet til å legge premissene for utviklingen lokalt, sier Barlindhaug. 



Kinderegg

Kommunene Bodø, Gildeskål og Røst, Sjøfossen næringsutvikling, Bodø Havn og Salten IUA er blant aktørene som har satt sammen konseptet som kan bli tidenes kinderegg for regionen. 

Barlindhaug gikk i går gjennom forutsetningene som ligger bak Saura AS: Gode geografiske forhold for stor, sikker og miljømessig riktig havn i Nordfjorden i Gildeskål, samt Røsts geografiske nærhet til potensielle olje- og gassfelt. 

Nordfjorden i Gildeskål er tidligere utpekt som det stedet med størst potensial for å bygge havn med høy miljøsikkerhet og regularitet. Røst ligger en gang der det ligger, nært potensielle olje- og gassfelter, og samtidig midt i verdens største matfat, Vestfjorden. 

- Oljevernberedskap i dag handler om et depot med masse utstyr, men det det egentlig handler om er responstid. Hvis noe skjer, hvordan kan man raskest være på åstedet og operativ, slik at man kan begrense skadene, sier Barlindhaug, mens han peker på kartet fra Oljedirektoratet hvor Røst unektelig ligger gunstig til i en slik sammenheng.

Ilandføring på Røst

Planene som videre ble lagt fram innebærer å ilandføre olje og flerfasegass/kondensat til Røst for å prosessere og stabilisere den. Tørrgassen sendes så sørover gjennom Barentspipe for videre eksport.
Olje og kondensat pumpes strake veien over Vestfjorden og til Saura i Nordfjorden for videre utskiping. 

- I tillegg kan deler av kondensatet utnyttes til lokal industri, sier Barlindhaug. 

På Røst kan man få et prosesseringsanlegg på størrelse med Nyhamna i Aukra kommune. Begge de berørte kommunene er allerede i gang med å gjøre klart planverket slik at de aktuelle områdene er regulert til formålet.


Bore fra Røst?

Johan Petter Barlindhaug viste til den unike beliggenheten til Røst, som et oljefelt midt i havet. 
- Det er dyrere å bygge et prosesseringsanlegg på en plattform enn på land. 

På feltene utenfor Helgeland, Skarv og Norne er det prosessering ombord i produksjonsskipene, men med den gode beliggenheten vil det være bedre å gjøre det på Røst mener styrelederen. Forutsatt at man finner noe selvsagt. Og hvem vet, kanskje kan man bore fra Røst også?

- Med dagens teknologi er det ingen problem å bore to mil fra land, og når det er aktuelt å starte produksjon på Nordland VI kan denne distansen være det dobbelte og litt til. 

Noe som kun vil tale til fordel for Røst. 



Møtte folket

Gildeskål kommune er allerede i dialog med eierne av området som er tiltenkt å bli industriområde og oljeterminal, og den 18. november er innbyggerne i kommunen invitert til folkemøte om planene. 

På Røst var det storskilt møtevirksomhet allerede onsdag. Ordfører Tor Arne Andreassen forteller at de innkalte til folkemøte og la fram planene. Det var også møter med lokalt næringsliv og lokale fiskere. 

- Dersom dette går gjennom vil det endre Røst for veldig lang tid framover. Og jeg må innrømme at jeg hadde litt uro i magen før det møtet med fiskerne. Det er tross alt deres arbeidsplass som først rammes om noe skjer, sier Andreassen. 


Seismikk og beredskap

Men tilbakemeldingene var i stor grad positive. Det viktigste for lokale fiskere er at seismikkinnhentingen skjer i en smell, at ikke mange ulike aktører skal skyte seismikk i flere omganger. Fiskerne ønsker en felles innhenting, slik det er gjort i Barentshavet, også ønsker de å være med og bestemme når på året det skal gjøres. 

- De er også opptatt av fiskeplassene sine, og beredskap. At Røst får en oljevernbase er en forutsetning for innbyggerne på Røst, sier Andreassen som forteller om en positiv stemning i møtene på Røst. 

Han tror denne løsningen kan være svaret på noe de har snakket om på Røst i mange år allerede: Behovet for en oljevernbase. For selv om øykommunen ligger i Lofoten har de allerede oljeaktiviteten tett på så langt sør. 

- Spissen på Nordland V går helt til Skomvær fyr, og det er åpent. Det ligger nært allerede, og det er mitt utgangspunkt for dette, sier han. 



Norges dyreste nei

Røst har hatt stor nedgang i antall innbyggere. En olje- og gassutvinning utenfor fjæresteinene vil kunne gi store ringvirkninger, ikke minst om et prosesseringsanlegg skal bygges her. 

- Vi skal fortsette å leve av det vi alltid har levd av, men trenger en fot til å stå på, sier ordføreren.

Men lar det ikke være noen som helst tvil om at røstværingene fortsatt setter fisken først: 

- Det nei-et til oljeutvinning som kan komme fra Lofoten er det dyreste nei-et Norge kan få, og uten en oljevernbase på Røst blir det nei.