Vil samarbeide om smartere løsninger

I Bodø er de allerede i full gang med å planlegge framtidas smarte byløsning. Det vil de lære av i Longyearbyen. 

Lokalstyreleder Arild Olsen forteller om et lokalsamfunn som trenger nye løsninger. Klimaendringene har allerede ført til flere skred, og permafrost som forsvinner fører til at de må tenke helt nytt når nye bygg skal fundamenteres. 

- De utfordringene vi nå møter kan ikke bygges på gårsdagens løsninger, så vi har mye å lære av Bodø, og de tingene de gjør, sier Olsen. 

I Bodø har Stortingets avgjørelse om å legge ned Bodø hovedflystasjon gitt muligheten til å flytte flystripa lengre vekk fra sentrum og frigjøre store arealer til byutvikling. - En helt ny bydel, med bærekraftig og "smart" infrastruktur har gitt Bodø en unik sjanse til å skape framtidens løsninger innen både samferdsel, teknisk infrastruktur, renovasjon, velferd og så videre. 

Ordfører i Bodø, Ida Pinnerød, ser flere likheter mellom Bodø og Longyearbyen. De er begge samfunn bygd opp av industri, og begge ligger "usentralt" til nasjonalt. 



Trygghet først 

Som alltid handler det om folk. Hvor folk skal jobbe, hvor de skal kaste søpla si, og hvordan de skal komme seg til og fra jobb. Politikk er så mangt, men først og fremst prioritering. Arild Olsen setter ord på hvordan klimaendringene tydeliggjør hva som betyr noe for folk: Trygghet.  

- Vi klarer ikke bygge et godt samfunn når folk lurer på hvilken side av huset det er trygt å legge ungene for kvelden. 

Og selv om ikke naturen er like påtrengende i Bodø har de to ordførerne nå funnet felles interesse i å utvikle gode samfunn. 

- Det handler om grunnleggende infrastruktur, og vi er nødt til å tenkte nytt og annerledes, ja smartere rett og slett, sier Olsen om løsningene som må til for å lage gode og framtidsrettede samfunn i nord. 



Testlaboratorium 

I Longyearbyen har man allerede lang erfaring som testarena for ny teknologi. Lokalsamfunnet har 2156 innbyggere, og alle på det samme nettet, enten det er strøm, vann, fiber eller telefon. Dette gjør det også til en utmerket testlab for teknologi- eller telefoniselskaper som skal prøve ut sine nye løsninger. At de i tillegg ligger langt nord, gjør det bare enda mer interessant. Her ligger alt til rette for å teste ut nye løsninger i utfordrende klimatiske omgivelser. 

- Longyearbyen er liten og oversiktlig, men også stor nok til å se om ting fungerer før det eventuelt implementeres i storsamfunnet, sier Olsen.

Ida Pinnerød konstaterer at dette er noe Bodø helt klart kan ha nytte av et samarbeid på. 

- Dette er veldig interessant for de tingene vi ønsker å bygge, som ny velferdsteknologi, løsninger med nullutslipp og så videre. 



Forskning

Bodø er nå åsted for et gigantisk forskningsprosjekt på nullutslipp, med NTNU, Sintef Byggforsk og Sintef Energi som de ledende institusjonene. Norges Forskningsråd er med på spleiselaget med 200 millioner kroner, og prosjektet går over 8 år. Målet er å utvikle produkter som kan realisere visjonen om utslippsfrie byområder, løsninger som kan selges til andre steder i Norge og verden. 

Byggingen av den nye bydelen i Bodø er planlagt å starte en gang etter 2025. Kanskje kan noe av det testes i Longyearbyen før den tid, og komme innbyggerne der til gode først? 

I Longyearbyen gjør klimaendringene det litt mer travelt å få på plass nye løsninger, men det er også noe Bodø kan dra nytte av mener ordføreren: 

- De utfordringene Longyearbyen har, hvor klimaendringene allerede begynner å sette spor, er noe som vil komme til oss som bor lengre sør også, så vi har mye igjen for et samarbeid om dette, sier Pinnerød. 



Les mer om Smartbyen Bodø, - prikken som vil bli verdens navle