Ukraina-krigen Advarer mot dårlig digital sikkerhet i nord

Mens Russlands krig i Ukraina raser videre, ligger en av verdens mest avanserte samlinger av atomvåpen og Russlands mest dyrebare redskap for opprettholdelse av terrorbalanse mot Vesten bare noen titalls mil fra den norske grensa til Russland.

Vi snakker om atomubåter utenfor Kolahalvøya i det arktiske Russland, hvor de er plassert for å raskest mulig nå USAs østkyst.

– På grunn av jordens krumming går den korteste veien til USAs østkyst forbi Svalbard, sier oberstløytnant i Hæren og forsker ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier til High North News.

Russlands eneste trussel

Våpnene ligger stabilt til inntil videre på forskjellige steder, men en potensiell krise i for eksempel Østersjøen kan utløse et russisk behov for å utvide forsvarssonen rundt atomstyrkene for å sikre dem.

Det betyr at Russland kan be Norge om å dempe militær aktivitet så langt som Svalbard, Bjørnøya og deler av Finnmark mens konflikten pågår, ikke at Russland kan eller vil invadere Norge.

– Det er disse atomvåpnene Putin stoler mest på, fordi de kan gjemmes på havets dyp. Dermed utgjør de Russlands mest troverdige trussel om gjengjeldelse, dersom USA på sin side skulle true med sine atomvåpen, sier Heier.

Han forklarer at Russland ellers er Vesten underlegen økonomisk og militært. Derfor er atomvåpnene Putins viktigste utenrikspolitiske virkemiddel.

Konflikt i Østersjøen

– I hvilken situasjon kan Putin komme til å aktivisere den russiske Nordflåten?

– Et mulig scenario kan for eksempel være en kollisjon mellom russiske og amerikanske fartøy i Østersjøen. Under gitte omstendigheter kan man ikke utelukke at en slik ulykke vil kunne feiltolkes og bidra til en eskalering, som igjen fører til at russiske myndigheter velger å heve atomberedskapen i nord. I så fall vil også luft-, sjø- og landbaserte styrker som skal passe på ubåtene og basene, bli satt på høyere beredskap.

Slik kan en eventuell krise i Østersjøen påvirke Nord-Norge.

Oberstløytnant og forsker Tormod Heier holdt et foredrag under Øvelse Nord 2022 på Nord universitet, hvor han redegjorde for forskjellige scenario som Russlands invasjon av Ukraina kan føre til. (Foto: Trine Jonassen)

Be Norge om samarbeid

– For å øke sikkerheten til atomstyrken på Kola kan russiske myndigheter anmode Norge om å holde seg unna Barentshavet for en stund, fordi situasjonen i forholdet til USA er uavklart.

Om den norske regjeringen sier nei til slike påtrykk, kan det spekuleres i hvorvidt Russland vil se seg nødt til å øke presset. Ikke gjennom en invasjon eller okkupasjon, men ved for eksempel å påvirke Norges digitale infrastruktur.

– Noe sånt vil i så fall kunne bidra til uro og engstelse i lokalbefolkningen, noe som igjen kan bidra til å øke presset mot norske beslutningstakere. Et robust sivilsamfunn som kan stå imot slike forstyrrelser er derfor særlig viktig, fordi det er mer sannsynlig at Russland vil benytte seg av denne formen for press enn å angripe militært. Dermed kan det også hevdes at det norske førstelinjeforsvaret ikke er de militære, men sivilsamfunnet, sier Heier.

Altså det norske folk.

Skape uro

Forskeren antar at russiske sikkerhetstjenester har kunnskap nok til å forstyrre den digitale infrastrukturen i Norge, som mobil- og strømnettet. En slik forstyrrelse eller ødeleggelse av digitale nettjenester vil påvirke folks hverdag via betalingstjenester og trafikkstyringssystemer på flyplasser, togstasjoner og fergekaier. Det vil også få konsekvenser for import av mat, medisiner og forbruksutstyr til blant annet skoler og sykehus.

– Slike forstyrrelser kan raskt skape engstelse og uro hos folk.

– Har noe slikt skjedd før?

– Nei, så vidt jeg vet. Heldigvis ikke. Men vi vet at russiske sikkerhetstjenester de senere årene har intensivert kartleggingen og testingen av den digitale infrastrukturen i landet. Det kan tenkes at dette er fordi digitale angrep ses på som et egnet virkemiddel i krisesituasjoner, for eksempel i situasjoner der Russland vil påtvinge innrømmelser fra norsk side. Men da på en måte som ikke utløser en væpnet konflikt og en eventuell alliert motreakjon fra Natos side.

For dårlig sikkerhet

Tormod Heier mener at særlig det norske Forsvaret burde hatt en høyere digital modenhet enn det som eksisterte før Russland invaderte Ukraina. Han mener også at sivilsamfunnet burde intensivere satsingen siden norsk forsvarsevne er uløselig knyttet til den digitale infrastrukturen.

– Hvordan kan vi møte denne trusselen?

– Fordelen er at vi er ressurssterkt land med en høyt utdannet befolkning og tilliten til myndighetene er høy. Trusselen kan møtes ved å øke den allmenne årvåkenheten og bevisstheten, få inn gode rutiner på alle nivåer i offentlig og privat sektor, og trene jevnt og trutt på hva vi skal gjøre når bortfall av strøm og internett inntreffer.

Samlet Nato

Men Heier tror at et samlet, nordisk Nato-medlemskap vil styrke sikkerheten i de vestlige nordområdene, og at Sverige og Finland kommer seg inn i alliansen på rett tid.

– Akkurat nå, og i de neste årene, vil Russland være svært sårbare etter å ha slitt ut store deler av sine militære land- og luftstyrker i Ukraina. Dermed har ikke de russiske styrkene så mye kapasitet igjen til å starte nye kriger i andre deler av landet samtidig. Dessuten synes det som at Nato er mer samlet enn på lang, lang tid. Det betyr at en søknad om medlemskap for Sverige og Finland kan gå fortere enn det man tidligere har sett, sier Heier.

Og truslene fra Russland er ikke mer enn de to landene kan håndtere.

– Russland har for tiden et nokså begrenset handlingsrom på grunn av ukrainakrigen. Dermed er det svært lite russerne kan gjøre for å hindre et svensk og finsk medlemskap i Nato, annet enn begrenset signalisering med cyberangrep eller overflygninger med droner eller jagerfly.

– Hvordan tror du et økt, nordisk forsvarssamarbeid vil fungere i praksis?

– Norden vil komme styrket ut av en forsvarsallianse, også om alle er medlem i Nato. Vi vil være bedre i stand til å håndtere kriser sammen. Ikke minst fordi de fire svært rike og velstående nordiske landene samlet sett disponerer rundt 27 millioner mennesker og nærmere 250 moderne jagerfly, når Finland får sine nye F-35 fra USA. Og sammen tilnærmer vi oss Russland på en nokså omforent måte med fasthet, men også med en viss grad av pragmatisme for ikke å øke spenningen unødig. Jeg tror et eventuelt Nato-medlemskap for våre to naboer vil bli praktisert som i Norge, med en rekke selvpålagte begrensninger for å berolige russerne samtidig som vi avskrekker dem på defensivt vis, avslutter Heier.