Finlands forrige statsminister: Sanna Marin: – Alt endret seg over natta

Read in English

Sanna Marin (38) er i Oslo som NHOs gjest i forbindelse med årskonferansen tirsdag 9. januar. Mandag kveld deltok hun i en samtale på Rockefeller, foran en fullsatt sal. Temaet var sikkerhetspolitikk.

Sanna Marin var statsminister i Finland 24. februar 2022, da Russland invaderte Ukraina. Et angrep som tilsynelatende kom ut av det blå.

I etterkant mente flere at det var et varslet angrep. Også Marin.

– Vi observerte endringene som skjedde i Russland over 15 år, sier Marin.

Grense mot Nato

– Alt endret seg over natta da det ble krig.

Uten krigen ville ikke Sverige og Finland søkt om medlemsskap.

– Vi så at dagens Russland er et Russland som er villig til å angripe et naboland. Og hva var det eneste som kunne stoppe dem? En grense mot Nato, sier Marin.

188 av 200 parlamentmedlemmer stemte for.

– Det er mye.

Ikke et tema

Før krigen var et faktum, var ikke natomedlemsskap et tema for Sanna Marin eller det finske folk. Da hun ble statsminister i 2019, var hun faktisk imot et finsk medlemsskap.

Karen Anna Eggen, Sanna Marin, Stian Jensen fra Nato og Berit Reiss Andersen  deltok i samtalen i regi av NHO. (Foto: Trine Jonassen)

– Jeg anså det ikke som nødvendig, og det gjorde heller ikke det finske folket.

Men da Russland, som Finland deler en 1340 kilometer lang grense med, invaderte Ukraina inngikk Finland samarbeid med Sverige om en felles Nato-søknad.

Nå er Finland medlem, mens Sverige fremdeles venter på å bli ratifisert av Tyrkia og Ungarn.

Tydelig beskjed

– Beskjeden vi sender via Nato-medlemskapet er klar; Vi tar endelig trusselen fra Russland på alvor, sier Marin alvorlig.

Natomedlemskapet ble nøye planlagt sammen med Sverige, og Marin kaller det et godt samarbeid. Hun håper at Sverige følger etter snart.

Marin tok også opp hvor sårbar Europa viste seg å være grunnet avhengigheten av russisk gass.

Farefull utvikling

Finnen sier at krigen i Ukraina har vist at Europa ikke kan gjøre seg avhengig av autoritære regimer når det kommer til energi.

– Vi kan havne i en situasjon der vi blir forsøkt utpresset. I framtiden må vi sørge for at vi er har tilgang til egne ressurser når det gjelder kritiske ting som medisiner, forsvarsmateriell, energi og teknologi, påpeker Marin.

Utviklingen i Russland var en varslet krise som fikk utvikle seg i fred og ro over flere år. Nå advarer Marin mot en lignende utvikling i andre land i Europa, og også Nato. At opposisjonen, den frie pressen og sivilsamfunnet er truet flere steder. 

– Det er viktig å snakke om hvordan vi kan stoppe utviklingen før det er for sent. Vi ser at pressen knebles, ytringsfriheten innskrenkes og det smalnes inn mot den ene sannheten. Dette skjedde ikke over natta, og det skjer i Nato og EU nå. Vi må snakke om hvordan vi endrer dette, oppfordrer eks-statsministeren.

Russland må tape

Hun mener det er avgjørende at Russland taper krigen i Ukraina.

– Hvis Russland ikke taper, sender det et signal til andre autoritære regimer. Et signal om at krig lønner seg, og at man kan vinne selv om man er i verdens søkelys, sier hun.

Derfor mener hun at Vesten ikke må sende mindre hjelp til Ukraina.

– Taper Ukraina vil vi se mer krig i Europa og i resten av verden. Autoritære regimer forstår kun styrke. Derfor må demokratiske land vise at vi er villige til å forsvare det vi tror på, avslutter 38-åringen.

I fjor tapte Marins regjering riksdagsvalget i Finland til høyresiden, og hun gikk av som statsminister og partileder for sosialdemokratene. Nå skriver hun bok, holder foredrag og jobber for Tony Blair’s institutt for globale endringer.

Andre som deltok i samtalen var NHO-leder Ole Erik Almlid, Midtøsten-ekspert Marte Heian-Engdal, utenriksredaktør i NRK Sigurd Falkenberg Mikkelsen. stabssjef for Natos generalsekretær Stian Jenssen og leder for Den norske nobelkomite Berit Reiss-Andersen. Samtalen ble ledet av forsker Karen Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier.