Et krevende år for Svalbards reiseliv

Read in English

Et noe dystert år glir inn i en tilsvarende framtid for reiselivet på Svalbard. Visit Svalbard melder om flere utfordringer knyttet mot synkende besøkstall, uavklarte reguleringsprosesser fra sentralt hold.

I tillegg preger fortsatt krigføringen i Ukraina lokale forhold. For ikke å snakke om klimakrisen, som lederen for Visit Svalbard, Ronny Brunvoll, tror vil innvirke ekstra på et fjerntliggende reisemål som Svalbard.

Hva har vært de største utfordringene for Svalbards reiseliv i året som har gått?

– I Longyearbyens reiselivsnæring, og i stor grad også i øvrig privat næringsliv, er flysituasjonen noe som bekymrer oss, sier Brunvoll, og sikter blant annet til høye priser fordelt på få fly.

Han er også bekymret for droppet i antall gjester i 2023.

– Men samtidig er det riktig å påpeke at vi har betalingsvillige gjester, som gir god omsetning på aktiviteter, i bar og restaurant, samt i butikkene. Så ingen krisestemning, og vi er «på» for å motvirke det slik at situasjonen ikke ytterligere forverrer seg. Analyser tilsier heldigvis at det ikke er attraksjonskraften til Svalbard som er for nedadgående, forklarer reiselivslederen.

Kritisk boligsituasjon

De største utfordringene knytter seg dog til den kritiske energi- og boligsituasjonen, som Svalbard-samfunnet har advart mot lenge.

– For privat næringsliv utgjør økte kostnader til bolig og energi en potensiell «dødelig cocktail» av en kostnadsspiral, siden private bedrifter må dekke økte kostnader gjennom egen inntjening, og privatansatte må dekke tilsvarende gjennom egen lønn. Som igjen bidrar ytterligere til kostnadsspiralen, sier Brunvoll.

Han mener at nettopp dette er svært alvorlig for all privat virksomhet.

Slutt på kull

– Jeg innser at det nye lokalstyret har overtatt et kinkig utgangspunkt, og ser at de forsøker å håndtere spesielt energiproblematikken som best de kan. Så får vi se hvor det ender, på kort sikt og lengre sikt, både med innfasing av fornybar energi, men også med tanke på nasjonale myndigheters bidrag for å holde kostnadene på et levelig nivå for et isolert lokalsamfunn på 78 grader nord.

Sysselmester på Svalbard Lars Fause (t.v) sier at det har vært en positiv utvikling i det arbeidet som har vært lagt ned siden sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter generalløytnant Yngve Odlo besøkte Svalbard i februar i fjor. (Foto: Kommandérsersjant Hanne Olafsen/Forsvaret)).

Etter lokalvalget i høst, styres nå Longyearbyen av Høyre med Venstre, som overtok for Arbeiderpartiet og Høyre. Det er det nye lokalstyret som skal håndtere energisituasjonen etter at kullkraftverket i Longyearbyen ble avviklet i oktober. Nå går strømforsyningen til Longyearbyen på diesel i påvente av en fornybar energiløsning.

Nå er Brunvoll svært spent på hvordan det kommende året vil forløpe, spesielt rundt boligmangelen som er et økende problem.

– Vi jobber aktivt og kontinuerlig for å finne løsninger ved å utfordre lokale og nasjonale myndigheter, men ser ingen umiddelbar løsning i horisonten. Det må politisk vilje og faktisk handlekraft til for å få løst dette. Men spørsmålet er jo hva man vil, sier lederen for Visit Svalbard, med tanke på myndighetene.

Uklare prosesser

På toppen av boligmangelen, kommer myndighetenes håndtering av nye reguleringsprosesser for Svalbard.

I september 2021 kom forslaget til revidering av Svalbardmiljøloven som ble opprettet i 2002 og forskrifter som følger av den. Forslaget kom rett etter pandemien, og legger trangere rammer for næringslivet.

Høringsfristen kom og gikk i februar i fjor, uten at næringslivet på Svalbard har hørt noe fra regjeringen. Saken er oppført som «under behandling».

På toppen kommer en ny Stortingsmelding om Svalbard i 2024. Også her er innholdet i stor grad ukjent.

Stor usikkerhet

Prosessen og manglende informasjon har ført til stor usikkerhet blant reiselivsaktørene på Svalbard.

– Halvannet år etter høringsfristen vet vi fortsatt ingenting om hva som kommer! Og samtidig er det en ny stortingsmelding på gang, hvor det ikke lekkes noe om hvilken retning den tar. Så vi er spente på hva som kommer og i hvor stor eller liten grad man ser helhetlig på virkningene av alt som blir innført av nye reguleringer. For privat næringsvirksomhet, men også for lokalsamfunnet mer generelt, sier Brunvoll.

Likevel er Longyearbyens næringsliv forberedt på å takle hva enn som kommer av nye kriser og utfordringer. De fleste av utfordringene så de komme, selv om et par hendelser tok dem på senga.

– Vi ikke hadde forventet såpass stor nedgang i antall ankomne gjester til overnattingsstedene som det vi har sett hittil, som er rundt 15 prosent ned. Men her har dyrtiden i Norge og Europa tatt ikke bare oss på senga, men store deler av norsk reiseliv for øvrig merker også dette nå, forklarer reiselivslederen.

Strømsmell

Boligkrisa og problemene rundt energikostnadene har Visit Svalbard advart mot lenge, så der var det ingen overraskelser.

– Men klart, ingen var vel helt forberedt på hvor høy energiregninga til sist viste seg å bli. Og vi vet jo enda ikke hva fasiten blir, og hvem som må ta den største smellen. Forslaget fra lokalstyret, så vidt jeg kjenner til, går ut på å skjerme privat næringsliv og lokalbefolkningen, gjennom å la større aktører ta merkostnaden. Det har sikkert sine sider det også, men for meg som jobber i og for privat sektor, så er det ekstremt viktig at arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke har «han stat» i ryggen skjermes, sier Brunvoll.

Hvis ikke tror han at konsekvensene kan bli store i negativ retning for all privat virksomhet.

– Virksomhet som også det offentlige og statsansatte er avhengig av. Så selv om jeg ikke er overrasket, så er jeg dypt bekymret.

Clariant har kjøpt kull fra Store Norske på Svalbard  i 40 år til bruk i industri. Nå kjøper de resten av Store Norskes industrikull til produksjon. (Foto: Line Nagell Ylvisåker)

Myndighetsstyrt

Har regjeringa bidratt til håndteringen av utfordringene?

– Ja, hva skal man si. Vi opplever at deler av utfordringene er myndighetsstyrt, som den akutte boligsituasjonen. Den kunne vært unngått, om man hadde villet det. Men så er det det da, vil man det? Eller er det et virkemiddel for å ta aktiviteten ned sett i lys av befolkningsveksten man har sett i Longyearbyen de siste 10 til 12 årene og signalene om nullvekst fra regjeringa. Det blir jo spekulasjoner, men jeg - og mange med meg - stiller oss det spørsmålet, sier Ronny Brunvoll.

Han savner tydelighet på hva myndighetene vil med Svalbard, og ikke minst Longyearbyen og dens befolknings rolle i det store bildet.

– Vi opplever vel at vel mye er i flyt nå, og at det kun er myndighetene som kan gi oss et trygt feste igjen. Så vi er spente på hva som kommer i den nye meldinga om Svalbard. Er den tydeligere, peker i en retning, og har en solid verktøykasse? Eller vil det fortsatt være en kombinasjon av opplevd tåke og sprikende staur i forvaltningen av Svalbard og Longyearbyen? Spent på den, ja!

Spent på stortingsmeldinga

Brunvoll ønsker likevel å nyansere bildet, for det er jo ikke slik at regjeringen ikke bidrar på ishavsøya. Blant annet med store midler til skredsikring og friske penger for å dempe energikostnadssjokket i 2023.

– Men ikke for neste år, per i dag, opplyser Brunvoll.

– Vi har mange besøk fra sentrale myndigheter gjennom året, og vi må jo bare tro dem på at det skal satses på Svalbard og Longyearbyen også i fremtiden. Men hva, hvordan, og for hvem, det er de store spørsmålene. Vi registrerer at offentlig virksomhet øker, og tilsynelatende fortrenger privat virksomhet. Er det dit man vil? spør Brunvoll.

Nå venter næringslivet spent på stortingsmeldingen hvilke svar som ligger der.

Krisehåndtering

Den ene krisa har tatt den andre de siste årene. Hvordan ser dere på framtida?

– Jeg jobber i reiselivet, gledesbransjen fremfor noen her oppe. Så jeg er programforpliktet til å være optimist. Men ikke bare det, jeg velger å tro at man til slutt har oversikten man trenger og får forvaltet Svalbard helhetlig innenfor de målene og rammene nasjonen har for øygruppen, sier en tross alt håpefull reiselivsleder.

Også håper han at det ikke tar så lang tid å komme dit, at solide private virksomheter gir opp og at den ekstreme spisskompetansen Svalbard besitter velger å flytte.

– Det hadde vært synd om det fantastiske som er bygd opp, ikke minst innenfor reiselivet, mer eller mindre utilsiktet skulle bli satt tiår tilbake. Så om jeg skulle ønske meg noe til jul og 2024, så er det en større anerkjennelse av og aksept for privat næringsvirksomhet sin rolle i lokalsamfunnet, og derigjennom også i Norges forvaltning av Svalbard. Vi vil gjerne være en medspiller, om vi får lov.

Møter klimakrisa

Til slutt; hvordan kan dere møte klimakrisa?

– Her har vi mye ugjort, men samtidig mye på gang. Og 2023 var et merkeår i så måte. Og i 2024 skal vi begynne å levere gjennom å få gjester til å bli lengre når de først flyr opp, gjennom at vi som bor her og de som besøker oss kompenserer egne flyreiser med kjøp av biofuel, og gjennom klimamerking av aktiviteter og opplevelser som gjør at gjestene kan gjøre bevisste klimavalg når de har kommet. Dette er banebrytende, sier Ronny Brunvoll.

Som tross alt har sterk tro på samfunn og næringsliv i Longyearbyen, og mener at de står han av tross alt.

Han tror at attraksjonskraften til Svalbard har holdt seg gjennom både pandemi, uro og dyrtid, og at den også vil overkomme de endringene den krevende klimaomstillingen fører med seg.

Han håper at den økonomiske situasjonen i Norge og  i markedet vil stabiliserer seg, slik at trafikken gradvis kommer i gjenge igjen.

Og han håper at flytilbudet til Longyearbyen blir tilstrekkelig, selv om han tror at prisene vil holde seg vedvarende høye.

Og han tror på det lokale reiselivets «ekstreme evne til samarbeid».

– Evnen til å stå i det over tid, sammen, er ekstremt verdifull. Vi gleder oss til fortsettelsen!