Forsvarskommisjonen: – Forsvarsevnen må styrkes kraftig. Nå!
Knut Storberget gir Forsvarskommisjonens rapport til forsvarsminister Bjørn Arild Gram. (Skjermbilde fra pressekonferansen)
Et samlet Norden i Nato fører til økt strategisk betydning av Kolahalvøya, mener Forsvarskommisjonen. De neste 20 årene må Norge og allierte ta høyde for økende russisk evne og vilje til å true eller bruke makt i nord.
Onsdag 3. mai overrakte leder for Forsvarskommisjonen, Knut Storberget, kommisjonens anbefalinger for Forsvaret for de neste 10 til 20 årene. Rapporten kan du lese her.
Forsvarskommisjonens arbeid kommer noen uker før Forsvarssjefens fagmilitære råd presenteres og litt over en måned før Totalberedskapskommisjonen leverer i sin rapport. Kommisjonen foreslår en dramatisk økning av forsvarsbudsjettet på 70 milliarder kroner samlet:
- 40 milliarder i året skal brukes på å dekke etterslepet i Forsvaret de neste ti årene.
- 30 milliarder i året er ren økning i budsjettet.
I år bruker Norge 1,43 prosent av BNP på forsvar, som er 32 milliarder kroner unna Nato-målet om å bruke to prosent. Forsvarsbudsjettet for 2023 er på 75,8 milliarder kroner.
Forsvaret av Norge må gjennom tre samtidige løft:
- Umiddelbare tiltak for Forsvarets egenevne gjennom å dekke kritiske sårbarheter og mangler og forberede Forsvaret på et høyere og mer krevende aktivitetsnivå. Vi må få de kapasitetene vi allerede har til å virke.
- Nasjonal maritim satsing som involverer hele bredden av Forsvaret og forsvarssektoren i samarbeid med samfunn og næringsliv. Store deler av norske og våre alliertes verdier, interesser og sårbarheter er knyttet til det maritime. Forsvaret må kunne bidra til at Norge tar større ansvar for egen og alliert sikkerhet i nord til sjøs, i lufta og på land.
- Helhetlig styrking av forsvarsevnen ved å utvikle et gjennomgående større forsvar med større dybde med tettere kobling til det øvrige totalforsvaret, med sterk offentlig og privat involvering og med flere felles løsninger i en nordisk og alliert ramme.
Knusende kritikk
– Forholdet til Russland er for alltid endret, og det får konsekvenser for Norge. Vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon hvor Norges forsvarsevne ikke svarer til sikkerhetssituasjon vi befinner oss i, og langt mindre til utfordringsbildet som er under utvikling. Større langsiktighet, forutsigbarhet og samlende politiske løsninger må til for å investere i det som er aller viktigst: Vår fred og frihet, sa lederen av Forsvarskommisjonen, Knut Storberget, da han overleverte kommisjonens rapport til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Rapporten kan ikke beskrives som annet enn en knusende beskrivelse av norsk forsvarsevne, hvor Norge står uten evne til å forsvare seg mot den økende sikkerhetstrusselen, spesielt i nordområdene.
– På tross av en alvorlig situasjon har ikke Norge tatt over seg alvorligheten. Det er kostbart å forberede seg på en krig når den først er her, sier Storberget.
Trusselen om kjernekraft
Rapporten beskriver en krigersk nabo i øst som på ingen måte utgjør en mindre trussel etter over ett år i krig. Om noe er et svekket Russland en større trussel enn før, og kommisjonen mener at Russland vil strekke seg svært langt for å gjenoppbygge det som er tapt. Det gjelder blant annet Nordflåten nær Norges grense.
Kommisjonen mener også at det i en overgangsperiode er mye som tyder på at Russland i økende grad vil lene seg på kjernevåpen som en enda mer sentral del av den russiske sikkerhetsstrategien, noe som gir nordområdene økt strategisk betydning.
Forsvarskommisjonen anbefaler en omfattende og tredelt økonomisk opptrappingsplan:
- Forsvarsbudsjettet bør hurtigst mulig løftes med 30 milliarder kroner over gjeldende budsjettbane.
- Ytterligere 40 milliarder kroner per år i ekstrabevilgninger i en tiårsperiode.
- En permanent budsjettøkning med 10 milliarder kroner når perioden med ekstrabevilgninger er over for å sikre balanse mellom investeringer og drift.
Det er også å forvente at Nato-utvidelsen til Sverige og Finland blir ansett av Russland som en økt trussel fra Nato i nord. Dermed blir tilgangen til Atlanterhavet enda viktigere for Russland ettersom Østersjøen for alle praktiske formål blir et Nato-innhav, beskriver rapporten.
Rapporten beskriver den russiske Nordflåtens evne til å gjennomføre militære operasjoner og til å drive kampoperasjoner under arktiske forhold spesielt, som vesentlig styrket de senere år.
– Det russiske militæret i nord forblir en trussel, og påvirker direkte norsk sikkerhet, sa Storberget under overleveringen.
Viktig, men avfolket
I et slikt geopolitisk verdensbilde øker også Finnmark i betydning, og utpeker seg som nok et svakt punkt i norsk forsvar. Forsvarets fasiliteter på grensa til Russland beskrives som slitt med manglende eiendom og bygg, samt anlegg som bidrar til lav trivsel og skaper forsinkelser som forplanter seg i oppbygningen av Forsvaret.
– Den demografiske utviklingen i nord er ikke i vår favør. Vi mangler folk, kommenterer Storberget.
Forsvaret er lite og sårbart, egenevnen for svak og utholdenhet for lav.
Rapporten etterlyser sterkere politiske virkemidler for å stoppe den negative befolkningsutviklingen i landets nordligste fylker - som vil påvirke både bosetningen i Nord-Norge og rekrutteringen til Forsvaret. Nord-Norge vil også ha svakere vekst enn landet for øvrig framover og andelen eldre vil være større.
Rapporten understreker at den negative befolkningsutviklingen i Finnmark fortjener særlig oppmerksomhet ettersom bosetning er viktig for suverenitetshevdelse og kan heve terskelen for militær aggresjon.
Med økt militært aktivitetsnivå advarer kommisjonen mot dårlig infrastruktur i Troms og Finnmark siden hovedvekten av ressursene som trengs for å ta imot allierte styrker i hovedsak finnes i sør for Polarsirkelen. En risiko er at det oppstår flaskehalser dersom mottak av allierte i Nord-Norge krever flere ressurser enn det som er tilgjengelig i landsdelen.
Norsk bosetning og økonomisk aktivitet har også spesiell verdi på Svalbard som ikke har militære baser eller permanent militær tilstedeværelse. Kommisjonen mener at økt aktivitet i nordområdene kan føre til økt interesse for næringsutnyttelse på Svalbard. Rapporten beskriver også Svalbard som et område av militærstrategisk betydning for Russland.
Lite og sårbart
– Forsvaret er lite og sårbart, egenevnen for svak og utholdenhet for lav, mener Knut Storberget, og legger til at Norges vilje til å prioritere sikkerhet og beredskap blir den største utfordringen de neste ti årene.
– Dette er en dag vi har sett frem til lenge og som vi har gledet oss til, sa Forsvarskommisjonens leder, Knut Storberget under overrekkelsen av rapporten. (Foto: Forsvaret)
– Forsvarsektoren er fragmentert, nasjonal styring og ledelse mangler kraft og vi sliter med å oppfylle Natos forpliktelser. Forsvarsevnen må styrkes nå og kraftig, er beskjeden fra Forsvarskommisjonens leder.
Storberget sier at Norge aktivt må bidra til at Nato favner også norske sikkerhetsbehov i nord, men at Forsvarets omstilling fører til at det blir mer krevende å oppfylle forpliktelsene overfor Norges allierte.
Manglende kampfly og skip kan føre til at Forsvaret ikke kan støtte alliertes flygninger eller seilaser i Barentshavet. Noe som igjen svekker mulighetene til å påvirke aktiviteten i nord. Alliertes krav til norske bidrag forsterkes også av at Russlands nordflåte er i ferd med å få større strategisk betydning og at større deler av havområdene i Arktis åpnes for sivil og militær aktivitet.
– Styrkinga av Norges forsvansevnene må være omfattende, mener Storberget.
Maritime utfordringer
Forsvarskommisjonen mener at Norge står i en særlig maritim utfordring siden sjøveiene er kritiske for å sikre forsyningslinjene til den nordiske halvøy. Noe som vil stille ytterligere krav til norsk militær tilstedeværelse i Nordområdene.
Les også:
Norges forsvarsevne til havs har store mangler og det er behov for en bred maritim satsing i den videre styrkingen av den maritime forsvarsevnen.
Norske myndigheter må også forvente økt behov for en relevant etterretningstjeneste. Forsvarskommisjonen mener det er avgjørende at norsk evne til å ivareta nasjonale og allierte etterretningsbehov videreutvikles og styrkes og det må investeres i utstyr for å følge nøye med på russisk og kinesisk strategi og evne til å operere i Arktis og i Østersjøregionen.
Favner om øvelsene
Kommisjonen vektlegger at internasjonale øvelser og treningsoppdrag i Nord-Norge er en fordel fordi det styrker den fellesoperative, allierte evnen, og bidrar til større alliert tilstedeværelse med klar beskjed om nasjonal og alliert vilje og evne til å yte motstand.
– Vi må favne om samarbeidet med USA, sier Storberget.
For Nord-Norge mener kommisjonen at det ligger et uforløst potensial å tilrettelegge for større forsvarsindustrielt samarbeid i et arktisk miljø. Spesielt sett i lys av at det både i vest og nord er økt behov for maritime operasjoner som følge av høyere spenningsnivå internasjonalt og økt militær aktivitet regionalt.
Om Forsvarskommisjonen:
Forsvarskommisjon er en offentlig, uavhengig kommisjon som nedsettes for å komme med vurderinger av den sikkerhetspolitiske situasjonen og forslag til innretting av Forsvarets virksomhet og organisasjon.
Kommisjonene er nedsatt av regjeringen, og arbeider med hjemmel i og mandat fra en kongelig resolusjon.
Norge hadde fem forsvarskommisjoner på 1900-tallet: I 1908, 1920, 1946, 1974 og 1990. Før det ble det nedsatt kommisjoner i 1836 og 1891. I desember 2021 nedsatte regjeringen en ny kommisjon, virksom fra 2022. På 2000-tallet har det også vært nedsatt to forsvarspolitiske utvalg; i 2000 og 2007.
I 1900 ble det opprettet et koordinerende ledelseselement som ble kalt Norges forsvarskommission. Den besto av forsvarsminister, kommanderende general og kommanderende admiral, og eksisterte til 1934. Denne hadde dermed en annen karakter og funksjon enn de politisk nedsatte forsvarskommisjonene.
Kilde: SNL
Men; med økt spenning og mer militær aktivitet i nord er det fortsatt viktig å unngå misforståelser og uønsket eskalering overfor Russland, og kommisjonen anser det å være i Norges interesse å fremme stabilitet og forutsigbarhet i nord og bidra til å holde spenningen så lav som mulig i Arktis.
Unngå eskalering
Og norske myndigheter må opprettholde relasjoner til Russland på områder som er i norsk interesse, særlig når det gjelder utviklingen i nordområdene.
"Ved en styrking av Forsvarets egenevne som kommisjonen tar til orde for, kan Norge ta initiativ til en rekke konkrete tiltak i nordisk ramme. Det er naturlig at Forsvaret innrettes for å ta en lederrolle blant nordiske forsvar på Nordkalotten, i Barentshavet og langs norskekysten," heter det i rapporten.
Forsvarskommisjonen advarer Regjeringen mot hva som kan skje om anbefalingene i rapporten ikke etterfølges. Blant annet vil det bidra til at en større andel av Forsvarets oppgaver ikke kan løses som planlagt, eller må håndteres av andre allierte og sivile aktører.
Dette kan få særlig store konsekvenser i nordområdene, og de neste tiårene kan dette gå utover norsk innflytelse på hvordan militær aktivitet i norske nærområder gjennomføres. Det kan også føre til at allierte handler på en måte som ikke er i tråd med Norges strategiske interesser, eller som aksepterer større risiko for eskalering i nærområdene.
Vi har ressurser og politisk kraft til å gjøre det.
Politisk forlik
En forsvarsminister preget av stundens alvor takket Knut Storberget og kommisjonen for arbeidet de har lagt ned:
– Vi kan ikke bare bevilge oss til frihet. Diskusjonen om vår evne til å forsvare Norge og norske interesser må ha andre innslag enn bare det økonomiske. Men vi har ressurser og politisk kraft til å gjøre det, sier Gram.
Forsvarskommisjonens leder Knut Storberget sier til slutt at han nå ønsker et bredt politisk forlik i Stortinget om styrkingen av Forsvaret og at Norge har gode forutsetninger for å lykkes.
– Et slikt politisk forlik forutsetter en mer samlende, langsiktig og helhetlig tilnærming til forsvaret av Norge. Norge kan ikke forsvares alene eller bare med militære virkemidler. Alliert integrasjon, internasjonalt samarbeid og et styrket totalforsvar er en forutsetning for en styrket forsvarsevne. Kommisjonen ønsker at denne rapporten skal informere og inspirere til diskusjon og til handling, avslutter Storberget.
