
Bildeserie: Isbryteren FF "Kronprins Haakon" gjør seismiske undersøkelser i isen med Geological Survey of Denmark and Greenland (GEUS) sin luftkanon. På bildet ser man så vidt en oransje kabel som går på skrå fra skipet til vannet. Denne kabelen er koblet til luftkanonen som skaper lydbølger med jevne mellomrom. (Alle foto: GoNorth)

Franck Andersen ved Universitetet i Bergen (UiB) og Andreas Wolden fra Havforskningsinstituttet gjør seg klare til å sette ut en av UiB sine luftkanoner. En slik operasjon med kran, som involverer luft under høyt trykk, krever konsentrasjon og nøyaktighet.

GEUS sin luftkanon skyter ved 20 meters vanndyp. UiB skyter tre kanoner samtidig, kun åtte meter under overflaten. Dette gjør at luftboblene som skapes av skytingen er mye mer synlige på overflaten. Bildet over ble tatt under en testrunde, da det kun var en UiB luftkanon i vannet.

Denne lille marken er en børstemark i familien Spionidae. Helt til nå bodde den på havbunnen, 2000 meter under vannoverflaten. Prøven er fortsatt i beholderen sin, så teksturen i sedimentene rundt marken er akkurat lik på bildet som den var da marken fortsatt var på havbunnen.

Jon Hestetun fra NORCE fjerner vannet som ligger på toppen av en av sedimentsøylene som ble heiset opp. Vannet må fjernes, for det som interesserer NORCE-forskerne er hva slags DNA som finnes i den øvre delen av sedimentsøylen. Altså den øverste centimeteren av havbunnen. Grunnen til at han har på seg pappdress, ansiktsmaske og briller er at han vil unngå å forurense prøven med sin egen DNA.

Her er ulike former for fytoplankton (pelagiske alger), deriblant kiselalger (også kalt diatomeer). Disse er de første til å ha kolonisert årets nydannet sjøis. Når sola kommer tilbake til våren og smelter isen, vil disse bidra til den første delen av våroppblomstringen. Fytoplankton blir dermed et viktig grunnledd i neste års produksjon av biomasse i havet. De runde fytoplanktoncellene som de røde pilene peker på, er mindre enn én tusendel av en millimeter. Bildet til høyre ble tatt med høyere forstørrelse.