Grønland vil innta førersetet: - Vi må velge de riktige vennene

Med økt søkelys på Grønland øker den internasjonale interessen for øya i Nord-Atlanteren, som er rik på naturressurser. Den grønlandske politikeren Aaja Chemnitz Larsen mener at folket i Arktis selv må få bestemme veien videre.

– Fokuset på Grønland har økt, og med det kommer konflikt, forklarer folketingsmedlem Aaja Chemnitz Larsen (IA) til High North News.

Hun snakker om risikoen for konflikt om både miljø-, økonomiske og kulturelle sikkerhetsspørsmål på Grønland.

– Vi må se på politikken, hvor det er økt interesse fra Kina, Russland og USA. Og med samarbeid blant flere aktører i området.

Fred er nøkkelen

Selv om de er små aktører i den store sammenhengen, befinner Island og Grønland seg midt i øyet av de endringene som foregår i Arktis. Og fred er nøkkelen for Grønland.

– For over ti år siden skrev vi under fredserklæringen på Grønland (Ilulissat-erklæringen, signert av de fem kyststatene rund polhavet, red.anm.) og vi har sammen klart å holde løftene vi ga hverandre den gangen. Vi har bevart vår forpliktelse til fred i Arktis, sier Larsen.

– Samtidig er vi nødt til å øke kapasiteten i og kunnskapen om utenrikssaker. Derfor har vi nylig etablert en ny kontaktkomite for Grønland, Danmark og Færøyene, og den vil øke Grønlands tilgang til fortrolig informasjon, forklarer Larsen.

Grønland vil også spille en nøkkelrolle i Arktis råd på vegne av Danmark.

– Vi insisterer på en mer likeverdig rolle innenfor kongeriket. Det er et langsiktig mål å få enda mer forskning på Grønland om utenrikssaker; ikke bare [forskning] på klimaendringer, men også om sikkerhetsspørsmål og internasjonale spørsmål, sier det grønlandske parlamentsmedlemmet og legger til det nå relativt berømte sitatet:

«Ikke noe om oss uten oss».

En vekker

Det er åpenbart at noe har endret seg på Grønland de senere årene. Politikerne er bedre utdannet og deltar på internasjonale arenaer.

Den fornyede interessen oppsto med daværende USA-president Donald Trump, som med brask og bram erklærte at han ønsket å kjøpe Grønland.

– Det ble en vekker for verden. Nettsidene til Visit Greenland krasjet faktisk.. Alle ville vite hva Grønland egentlig handlet om, mimrer Aaja Chemnitz Larsen.

Det åpnet opp en rekke muligheter og valg for Grønland.

Samarbeid

– Det er viktig å fremme våre egne interesser for fremtiden. Vi ønsker et næringsliv som ikke bare er basert på fiskeri, noe som utgjør 95 prosent av industrien vår i dag. vi ønsker også grønn energi, gruvedrift og reiseliv, sier politikeren.

Hun nevner et høyt verdsatt samarbeid med Island som et eksempel.

20. januar offentliggjorde det islandske utenriksdepartementet en rapport med 99 anbefalinger for å styrke samarbeidet mellom Grønland og Island.

– Vi vil følge opp disse anbefalingene, sier Larsen.

Rapporten ble utarbeidet av en islands-grønlandsk komité som ble utnevnt av det islandske utenriksministeriet i 2019. Komiteen fikk i oppgave å analysere eksisterende bilaterale relasjoner samt å identifisere områder hvor det kunne være aktuelt med ytterligere samarbeid.

Blant anbefalingene var frihandel mellom Grønland og Island, samt nye shippingruter.

Uavhengig land

– Det er ingen tvil om at vi på Grønland virkelig verdsetter det gode samarbeidet som vi har med Island, og vi vil gjerne styrke dette, sier Aaja Chemnitz Larsen.

Hun legger til at mange grønlendere er fascinert av Island og ønsker å se at Grønland blir et uavhengig land.

– Jeg tror likevel ikke det vil skje med det første. Det må planlegges godt og er en prosess.

Selv om hun er glad for økt utdanning og søkelys på grønlandsk språk frykter Larsen at utviklingen skal gå for sakte og at Grønland kan gå glipp av mulighetene.

Hun sier Grønland bør være en del av alt som angår landet.

– Vi kan komme til å se grønlandsk representasjon ved bordet i NATO og Arktisk råd for å være sikre på at vi fokuserer på lav spenning. Fred er viktig for oss, og vi må velge de rette vennene. Og NATO er viktig.

Egen plass i NATO

Hun støttes av tidligere vise-statsminister samt sosial- og justisminister på Grønland, Sara Olsvig. Tidligere i høst uttalte hun at Grønland bør skille veldig tydelig mellom et forhold til NATO og et forhold til USA.

– Vi har en stor oppgave foran oss. For eksempel er NATOs parlamentarikerforsamling mer eller mindre utilgjengelig for parlamentsmedlemmer fra Grønland, med mindre de er en del av det danske Folketinget. Hvis NATO ønsker å utvikle forholdet til Arktis, hvorfor ikke sikre at parlamentarikere fra folket i Arktis også sitter ved bordet? sa Olsvig under en paneldebatt om sikkerhet på Grønland under konferansen Arctic Circle på Island i oktober.

Hun sa at Grønland har vist at landet kan utføre sin egen forsvars- og sikkerhetspolitikk.

– Den nye grønlandske regjeringen er tydeligere om de-militarisering. Folket på Grønland ønsker ikke en ytterligere militarisering av Arktis. Vi har sett Den kalde krigen og begrensningene det førte til for området, sa Olsvig.

Hun ber selvstyreregjeringen på Grønland om å være forsiktig med å diskutere NATOs rolle i Arktis.

– Ja, det er naturlig i Norge, men bør det være det samme på Island og på Grønland? Jeg vil si nei. Det er viktig for NATO å differensiere mellom Atlanteren og Arktis, sa Olsvig, som for tiden er doktorgradskandidat ved Ilisimatusarfik, universitetet på Grønland.

Ikke-arktiske aktører

Førsteamanuensis Marc Lanteigne ved UiT Norges arktiske universitet er spesialist på statsvitenskap ved fakultetet for samfunnsfag.

Han deltok i Arctic Circle-panelet om Grønland sammen med Olsvig og Larsen og er enig i at Arktis har blitt et internasjonalt spørsmål. Så hvor passer de ikke-arktiske statene inn i bildet?

– Mange har begynt å uttale seg om arktiske spørsmål, som Storbritannia, Frankrike, EU og Tyskland. Kan de bidra? Er vi forberedt på det faktum at stadig flere ikke-arktiske land vil ha noe å si?, spurte Lanteigne.

– Det finnes en stor gråsone i beslutningsprosessen mellom Grønland og Danmark, svarte Sara Olsvig og la til at den største forskjellen mellom Island og Grønland når det kommer til sikkerhetsspørsmål er at Island er et uavhengig land.

Det er noe Grønland nå jobber for å bli.

Den amerikanske årsaken

– Det er definitivt noe som skjer og det gjør at Grønland i økende grad blir anerkjent som aktør, også av USA. Imidlertid må vi huske at det finnes historiske årsaker til det amerikanske nærværet på Grønland, som flybasen Thule og forsvarsavtalene fra 1941 og 1951 – avtaler som Grønland ikke var med på å utforme med USA, minner Olsvig om.

– Så det har vært en lang kamp for Grønland for å finne og meisle ut en vei inn , og for å bli en direkte partner for USA.

Folketingsmedlem Aaja Chemnitz Larsen sier de to siste årene har vært ekstremt travle – men også morsomme.

– Det har vært veldig mye travlere de to siste årene siden Trump ønsket å kjøpe Grønland. Det har vært helt vilt for oss. Så det er viktig å ha en solid utenrikspolitikk som tar oss fremover. Grønland må ta ledelsen i å finne sin plass i verden, sier Larsen og avslutter:

– Det er også veldig interessant og morsomt å være politiker i disse dager.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.