– Har vært viktig å styrke politiet og PST i nord, sier justis- og beredskapsministeren
Bodø (High North News): – Vi må ha med oss den strategisk viktige betydningen Nord-Norge har i den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) under Øvelse Nord 2023.
– Beredskap i Nord-Norge er helt grunnleggende – for samfunnsikkerhet og nasjonal sikkerhet, poengterer justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) når High North News møter henne under Øvelse Nord 2023 i Bodø mandag.
Øvelsen finner sted denne uka ved Nord universitet, der det trenes på håndtering av store hendelser og krise. Dette er landets største fullskala samvirkeøvelse for beredskap.
– I Nord-Norge, som i resten av landet, er man avhengig av god beredskap for å kunne leve gode og trygge liv. Så må vi også ha med oss den strategisk viktige betydningen nord har i den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen, legger hun til.
PST har tidligere påpekt at nordområdene og spesifikt Svalbard over tid har vært sentrale fokuspunkter for Russland.
– Vi vurderer disse som enda viktigere nå som spenningen stiger. Nærheten til den russiske grensa, samt øygruppen Svalbard, gjør at nordområdene har en viktig strategisk plassering, sa Hedvig Moe, assisterende sjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) under en pressekonferanse om etterretningstrusselen mot Norge i høst.
Økt spenning
Den endrede sikkerhetssituasjonen som Europa befinner seg i, som følge av Russlands angrep på Ukraina, var også tema under Mehls åpningstale for beredskapsøvelsen.
– Russlands angrepskrig fører også til økt spenning og usikkerhet i Norge – og det har vært nødvendig for regjeringen å gjennomføre beredskapstiltak raskt.
– Det siste året har det vært viktig å gjøre tiltak ved å styrke politiet og PST, særlig i nord. Det er blant annet på grunn av den økte etterretningstrusselen fra Russland, utdyper ministeren til HNN.
Vi har styrket Hovedredningssentralen og arbeidet med å bygge opp Sivilforsvaret.
Flere beredskapsgrep
Begrepet samfunnsikkerhet spenner vidt – og Mehl påpeker også viktigheten av å skape trygghet for folk i Nord-Norge ettersom man gjerne er mer utsatt for vær og endrede klimatiske forhold.
– Derfor har vi styrket Hovedredningssentralen og arbeidet med å bygge opp Sivilforsvaret, sier hun.
Et annet beredskapstiltak hun trekker fram i talen er det nye systemet for nødvarsel til befolkningen, som er operativt nå i 2023.
– For regjeringen er det viktig at alle over hele landet skal kunne bli varslet om en hendelse. Det er viktig å etablere et system som kan nå alle. Nødvarsel fungerer slik at myndighetene kan varsle befolkningen på mobiltelefonen i løpet av få sekunder.
Nordisk samarbeid
Planlegges det for et dypere beredskapssamarbeid i Norden i forlengelse av at flere naboland trer inn i Nato?
– Det er viktig for Norge å være en støtte for svensk og finsk medlemskap i Nato. Vi har et etablert samarbeid i Haga-samarbeidet. Dette er et godt utgangspunkt for også å videreutvikle samarbeidet innen sivil beredskap og totalberedskap.
– I de neste årene vil vi nok se at det kommer til å bli enda viktigere for våre land å skape gode, felles plattformer i et beredskapsperspektiv, sier hun.
Totalberedskap
I januar 2022 oppnevnte regjeringen en totalberedskapskommisjon for å vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig.
Kommisjonen ledes av tidligere forsvarssjef Harald Sunde. Dets mandat omfatter hele samfunnsikkerhetsfeltet, inkludert Svalbard, samt hele krisespekteret – fra fred til sikkerhetspolitiske kriser og krig, sa Mehl under åpningstalen.
Utvalget vil legge fram sin rapport før sommeren.
Bakgrunn for Haga-samarbeidet
Haga-samarbeidet ble politisk initiert i 2009. I møte mellom de nordiske ministre med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, ble det i erklæringen fra møtet, Haga I-erklæringen, slått fast at de nordiske landene i fellesskap skulle undersøke og konkretisere arbeid på ulike områder innen samfunnssikkerhet.
I 2013 ble det fastsatt en ny plattform for det nordiske samarbeidet innen samfunnssikkerhet, Haga II-erklæringen, der målet er et robust Norden gjennom blant annet forebygging, håndtering av og gjenoppretting etter alvorlige hendelser. Det er også et mål å oppnå et Norden «uten grenser», for å unngå byråkratiske og praktiske hinder for samarbeid på tvers.
Oppfølging av Haga II springer ut fra konklusjonene i de jevnlige møtene for de nordiske ministre med ansvar for samfunnssikkerhet.
Kilde: Regjeringen.no