Arne O. Holm mener Jeg skulle til Nome, Alaska, men ble stoppet av klimaødeleggelsene

Forleden skrev High North News om den russiske Stillehavsflåten som gjennomførte flere rakettoppskytinger i havområdene nord for Alaska. Øvelsen var et ledd i Russlands forsterkning av sin militære tilstedeværelse og kompetanse i Arktis.

Eller som et ledd i forsvaret av det arktiske Russland, om man vil. Det er formuleringen Russland selv bruker, en formulering som legger til grunn at det russiske Arktis er truet.

Utstyrt med atomvåpen

Det som uansett er riktig er at havområdene nord for både Alaska og Russland ikke lenger er islagt. Der sjøisen tidligere la en beskyttende festning rundt kystene i nord, er det i dag åpent farvann.

Beskyttelsen er ikke lenger til stede.

Russlands strategiske ubåter, utstyrt med atomvåpen, er mer sårbare enn tidligere. Det er de samme atomvåpnene president Vladimir Putin truet med å ta i bruk i sin tale sist onsdag.

Mange av dem plassert bare noen kilometer forbi Norges grense mot Russland.

Klimaendringene, med smeltende sjøis, endrer den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis. I kombinasjon med et krigende og aggressivt Russland er utviklingen skremmende.

Utenfor Alaskas kyst øker den militære aktiviteten samtidig som klimaendringene treffer og menneskene i Arktis med full styrke.

For ei knapp uke siden raste en historisk storm langs kysten av Alaska. Sammen med et 40-talls samfunn ble byer som Nome og Unalakleet brutalt rammet. Så hardt traff stormen at det ble erklært katastrofetilstand.

Verste på 50 år

De siste dagers flom og uvær er det verste på på 50 år. Men guvernør Mike Dunleavy kan fortelle at deler av Alaska hele 20 ganger siden 2018 har vært rammet av katastrofalt uvær. Særlig det siste året har situasjonen forverret seg.

Bildene som er offentliggjort fra de veiløse samfunnene i Alaska forteller med all mulig tydelighet om klimaendringer som direkte truer befolkningen flere steder.

Noen dager før katastrofen traff Alaska, sto en av Norges rikeste på en scene i Oslo og tok et voldsomt oppgjør med de som vil redusere utslipp av klimagasser gjennom redusert bruk og produksjon av fossilt brennstoff.

Hva som samtidig skjer i Alaska bryr han seg neppe om, men han må kjent til at Pakistans befolkning holdt på å drukne mens han selv druknet i applaus.

Talen, som kunne vært holdt hvor som helst hvor de rikeste møtes, ble mottatt med ovasjoner fra mennesker søkklastet med aksjer og verdipapir knyttet til oljeindustrien.

Den seriøse delen av oljenæringen, som er villig til å ta et ansvar som strekkes seg ut av egen lommebok, må ha følt seg beklemt.

Paradokset

Paradokset er at både Alaska og den nordlige delen av Russland bidrar sterkt til utslippene som smelter isen og ødelegger livsgrunnlaget for menneskene som bor der.

Jeg skulle reise til Nome i Alaska neste uke for å møte mennesker truet av klimaendringene, som samtidig avhengig av inntektene oljen gir den amerikanske delstaten. Disse møtene ble det ikke noe av.

De få hotellene som ikke har spikret igjen dører og vinduer, eller restaurantene som ikke har brent ned, ble raskt fylt av redningsmannskap og mennesker som hadde mistet husene sine til flom og storm.

Det var ikke lenger plass til en journalist fra et land hvor klimafornekterne blir møtt med trampeklapp når de inntar scenen.

Krusninger i svømmebassenget og bortblåste hagemøbler er det nærmeste noen av dem kommer et klimaskapt uvær.