Om befolkningsutviklinga i nord: – Nå må vi faktisk handle ut fra det de unge sier

Mye fraflytting. Lite tilflytting. Lave fødselstall. Stort behov for arbeidskraft. Unge voksne ser ikke mulighetene i nord, og mange drar sørover.

Dette er velkjente stikkord for det demografiske skiftet som Nord-Norge står i – og tema for en paneldebatt på konferansen High North Dialogue i Bodø.

For at unge voksne skal se sin framtid i nord, må det nå tas nye offensive grep, mener Jeanette Gundersen, leder for Kunnskapsbanken i SpareBank1 Nord-Norge.

– For det første må vi slutte å snakke, men faktisk handle ut fra det de unge sier. I forlengelsen må vi styrke involveringen av de unge og deres erfaringer i beslutningstaking. I tillegg må vi åpne opp arbeidsmarkedet og reelt sett vise jobbmulighetene i nord, sier Gundersen.

Muligheter, mobilitet og møteplasser

Unge voksne i landsdelen er særlig opptatte av muligheter på arbeidsmarkedet, mobilitet gjennom tettere forbindelser mellom folk og steder – og møteplasser for bedre samarbeid om felles løsninger.

Dette kommer fram i perspektivmeldingen «Unge stemmer 2021», utgitt av Kunnskapsbanken, forteller Gundersen. 

– Jeg kan heller ikke understreke det følgende nok: Vi må også slutte med nabokrangler i Nord-Norge, og med å snakke om den negative befolkningsutviklinga. Vi vet allerede godt hva som foregår, og nå er tiden for å gjøre noe med det, konstaterer hun.

Lukket fortelling om nord?

I panelet for denne nordområdedialogen var også en «sjelden» tilflytter sørfra, som selv har opplevd et lukket arbeidsmarked i nord.  

–  De mange arbeidsmulighetene i nord som det snakkes om, er ikke så tilgjengelige. Å finne seg jobb her var vanskelig. De utlyste stillingene som jeg søkte på, gikk til lokale. Jeg forstår at det kan oppleves mer risikabelt å hyre noen sørfra enn noen med røtter i regionen. Samtidig bør døra åpnes opp mer for folk utenfra, sier Maja Wolland Blomberg, oppvokst i Oslo.

Blomberg er utdannet statsviter, og søkte seg nordover ut fra en stor interesse for Arktis. Nå tar hun master i global ledelse ved Nord universitet. Å ta en til master, var egentlig en plan B.

– Dette handler også om narrativet om Nord-Norge. Er denne fortellingen åpen for flere enn nordlendinger? Det er jo åpenbart at det finnes muligheter i nord, men gjelder de egentlig for andre enn folk nordfra?

«Åpne din dør»

Punktet rundt fortellingen om Nord-Norge plukkes opp og spinnes videre på av Tomas Norvoll, fylkesrådsleder i Nordland fylkeskommune.

– Vi må tenke over hvordan vi snakker om egen region. For mange snakker om Nord-Norge som et mørkt og kaldt sted. Men i lys av alle næringssatsingene, er her ikke mørkt, men spennende. Her er ikke kaldt, men kult!

Fylkesrådslederen retter også et selvkritisk blikk på sosiale vaner i Norge og i nord som tilflyttere både fra andre regioner og land møter på.

– Vi har ikke sjanse til å snu den negative befolkningstrenden selv – vi må tiltrekke oss tilflyttere. Men vi er ikke vennskapelige. Vi kan framstå slik. På fredags ettermiddag, drar vi imidlertid på hytta med våre egne. I alle fall tar jeg bare med meg min egen familie og nære venner på hyttetur.

– Mitt poeng er at vi må åpne opp. Vi må bli vante til andre språk. Rett og slett må vi endre oss hvis vi skal skape samfunn som er attraktive for flere. Framtidas jobber kommer i nord, og nå har vi en fantastisk mulighet til å tiltrekke oss flere folk, sier Norvoll.

Den nordsvenske reisa

Skellefteå kommune i Norrland, Sverige, har som mange nordnorske kommuner stått ovenfor en befolkningsutvikling i klar nedoverbakke.

I senere tid har imidlertid Skellefteå evnet å snu om på sin fortelling og tiltrekke seg nye folk, forteller Helena Renström, markedssjef i kommunen.

– Vi har jobbet med dette i ti år. Folk flytter fortsatt herfra, men vi har klart å få tilflyttere hit, sier Renström og fortsetter:

– Sentralt i dette arbeidet har vært å bygge en mental infrastruktur. Ofte planlegger og bygger vi fysisk infrastruktur, og glemmer helt av den mentale eller sosiale.

Overførbar tiltro

– Ståa her for ti år tilbake, var at folk ikke snakket positivt om eget hjemsted. Dette har vi tatt tak i gjennom bredt samspill med folk og næringsliv. Dette har vært en lang, utfordrende reise, men alle har snakket om den. Sammen har vi fått tro på oss selv og så fått andre til å tro på oss. Vinden har snudd i omtalen av Nord-Sverige, forteller markedssjefen. 

Renström kommer med følgende råd til sine naboer i Nord-Norge – som samsvarer med Gundersens ovennevnte appell:

– Involver folk på riktig måte. Gjør mer enn bare å spørre dem hva de tenker, og involver flere enn de «vanlige»: Kom i kontakt med de unge og tilflyttere fra andre steder.