Kronikk Norsk sikkerhetspolitikk står seg godt

Norsk sikkerhetspolitikk står seg godt. Vi er forutsigbare, fast i politikken og lar oss ikke pille på nesa. Det skjer bare ikke, punktum.

Norge er så heldig at vi har meget dyktige politikere som evner balansekunsten mellom å være tøff, vennlig og fast.

Og noe annet trenger vi ikke, for vi har allerede det stormaktene trakter etter.

Norges unike beliggenhet ved porten til Barentshavet, og vi er NATO sine øyne og øre i nord.

Vi har allerede en plass ved bordet.

Det står seg meget godt at Norge sier; så langt, men ikke lengre.

Stormaktene gjør som de vil, men Norge har alltid operert med tydelige grenser, fasthet og forutsigbarhet.

Dette er nordmenn på sitt beste, med janteloven i baklomma, tørrfisken hengende lett tilgjengelig, og farfar på speed-dial.

Det er ikke uten grunn at norske soldater blir rost oppi skyene i internasjonale operasjoner, og vi står oss godt under skiftende skiføre.

Gro Harlem Brundtland har rett - det er typisk norsk å være god.

Derfor stusser jeg på hvem sin ide det var å stasjonere fire B1 Lancer, strategiske bombefly, i Norge. Dette er helt unødvendig.

Disse flyene kan operere fra hvilken som helst base i hele verden, har rekkevidde til å fly rundt jorden flere ganger (med refueling).

Det er ikke noe behov for at de skal være stasjonert på norsk jord i fire uker.

I et verdensbilde som allerede er så anspent og kaotisk trenger ikke vi bære mer ved til bålet. Det passer oss ikke.

Det er en styrke for Norge å være balansert, tålmodig og forutsigbar.

Å tenke de lange tankene er en krevende eksersis i en verden som aldri logger av, og der agendaene er mange.

USA er vår viktigste allierte, og samarbeid med USA er en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk.

Det kan aldri bli for mye samtrening og øving med vår viktigste allierte, det bør vi gjøre mer av.

Men kunne vi ikke oppnådd det samme uten å ha fire strategiske bombefly stasjonert i Norge?

USA er helt avgjørende for en troverdig terskel i nord. Vi vet det. De vet det.

Balansen mellom avskrekkelse og beroligelse kan oppnås uten at vi lager trøblete skiføre.

Blå swix er ikke alltid løsningen, og selv med verdens beste skismøring kan feste glippe.

Det er uheldig å smøre seg bort fra start, turen blir så kjedelig med bakglatte ski og ubalanse i nedoverbakkene.

Invester heller i gode felleski, de gir stabilt feste – gir litt dårligere gli i nedoverbakken, men det er jo greit å holde farten forutsigbar og balansen intakt.

For alt vi er og alt vi har.