Nytt lys i tunellen for Arktisk råd

English version.

De åtte arktiske statene – Norge, Canada, USA, Danmark, Island, Finland, Sverige og Russland – enes om et kritisk første steg framover for Arktisk råd:

Nye retningslinjer som muliggjør gjenopptakelse av aktivitetene til arbeidsgruppene og ekspertgruppen – der rådets hovedarbeid normalt foregår.

Enigheten er oppnådd i konsultasjon med de seks urfolksorganisasjonene som er permanente deltakere i rådet.

– Vi er glade for at Russland og de andre arktiske landene ønsker å få arbeidet i gang igjen innenfor Arktisk råd. Dette er det beste utgangspunktet for bevegelse, sier en oppmuntret Morten Høglund til High North News.

Han er Norges arktiske ambassadør, og leder for de arktiske embetspersonene i Arktisk råd (Senior Arctic Officials) under det norske formannskapet.

Et samarbeidsvillig Russland

Hvordan vurderer du kontakten med russisk side?

– I den aktive dialogen med Russland, som med de andre landene, har vi hatt gode runder rundt ulike spørsmål. For det ble noen runder før vi i fellesskap oppnådde konsensus om retningslinjene. Både Russland og de andre medlemslandene er interesserte i å få rådets arbeid opp på fote igjen. Ved behov har vi kontakt og møter med den russiske siden, og samtalen er konstruktiv og grei, responderer Høglund.

En nylig kartlegging gjort av High North News viser at Moskva både holder døren åpen for «effektivt arbeid i Arktisk råd» – og samtidig åpner stadig nye dører for samarbeid i Arktis med den ikke-vestlige verden.

Hvordan betraktes Russlands store planer om arktisk samarbeid med en lang rekke ikke-vestlige stater fra Norges side? Hva vil dette bety for regionen?

– Dette vil jeg ikke ha så sterke meninger om. Vi konsentrerer oss om å få startet opp arbeidet i Arktisk råd – og opplever i den kontekst at Russland gir konstruktive og positive signaler. Russerne bidrar til å få denne oppstarten til å fungere.

– Et fungerende samarbeid mellom alle de arktiske landene er viktig – og det er et felles mål, opplever vi på norsk side. Videre er det ikke unormalt at arktiske stater har samarbeid i regionen med andre land. Det beste svaret på eventuelle utfordringer ved slikt samarbeid, er at vi holder fast ved Arktisk råd som det viktigste forumet for arktiske spørsmål, legger han til.

Enigheten i praksis

Siden Norge overtok lederskapet i Arktisk råd i mai, har hovedfokuset vært på å få revitalisert deler av rådets arbeid.

Initiativet til tette konsultasjoner med alle medlemslandene og de permanente deltakerne gjennom sommeren har altså båret frukter som nå kan høstes.  

Mer utdypende sier de ferske retningslinjene at arbeidsgruppene kan igangsette beslutningsprosesser og ta opp tråden i eksisterende prosjekter, samt foreslå nye.

I dette ligger det også at gruppene kan gjenoppta samspillet med observatører og eksterne eksperter som bidrar til deres prosjektarbeid.  

– Dette er et viktig første gjennomslag som gjør det mulig å gjenoppta virksomhet i arbeidsgruppene som involverer alle medlemsstatene, også Russland, sier Høglund.

– Vi har ikke tatt noen overordnet stilling til hva som skal samarbeides om eller hvor dyptgående samarbeidet skal være. Å komme tilbake til samvirket vi hadde før invasjonen av Ukraina i februar 2022, vil selvsagt kreve lang tid. Men vi har som mål å ta opp igjen en god del arbeid på flere viktige felt, som klima, og innlede nye prosjekter.

Inkluderende prosess

– Nå er det lederne for arbeidsgruppene og ekspertgruppen som har initiativet, og vi i lederskapsteamet støtter så godt vi kan, fortsetter den norske toppdiplomaten.

Disse lederne og deres sekretariater har også vært involvert i den større prosessen som har foregått i sommer.

– I juni inviterte vi dem til en samling i Tromsø for å diskutere ståa. Da hadde vi ikke klart for oss hvordan deres arbeid skulle gjenopptas, så dette var et koordinerings- og planleggingsmøte. Å snakke med dem om hvordan vi etablerer en slags ny normalsituasjon har også vært viktig.

– Vi søker å ha god og aktiv kontakt med alle de arktiske landene og andre deltakerne i Arktisk råd. Det foregår ikke møter innenfor rådet, men fra norsk side har vi bilaterale møter med alle involverte – inkludert observatørene, forteller han.

Neste naturlige etappe

Parallelt med oppstarten på arbeidsgruppenivå, tas det visse beslutninger på nivået til de arktiske embetspersonene.

– Viktigst hittil har vært avgjørelser knyttet til åpningen av arbeidet i arbeidsgruppene. For øvrig er det saker av mer administrativ karakter, utdyper Høglund.  

Hva er det naturlig å utvikle retningslinjer for i fortsettelsen?

– Retningslinjene skisserer at arbeidsgruppene skal basere seg på skriftlig prosedyre, noe som er en veldig omstendelig og krevende måte å kommunisere på.

SAO-lederen vet hva han snakker om da slik prosedyren også brukes på hans nivå.

– For mer aktivitet og særlig utvikling av nye prosjekter, må vi komme over til et stadium der arbeidsgruppene kan møtes, for eksempel på digitale plattformer. Det vil være et nødvendig skritt, men vi erkjenner at det ikke er mulig å ta akkurat nå, sier Høglund og fortsetter:

–  Etter hvert vil retningslinjene måtte reflektere behovet for mer effektivt samvirke innad i arbeidsgruppene. Det er nettopp på dette nivået at mer robuste arbeidsmetoder trengs mest. For møter på politisk nivå er ikke aktuelt i dagens situasjon. Vi har heller ikke SAO-møter på vår dagsorden. Horisonten er lengre når det gjelder disse to andre nivåene.

Interesserte observatører

Men som nevnt gjennomfører Norge bilateral (tosidig) møtevirksomhet – og det blant annet med observatørene i Arktisk råd.

I vår meldte Kina, en av observatørstatene, at det ville støtte Norge i arbeidet med å gjenstarte motoren i Arktisk råd.

Hvilken rolle har eventuelt observatørstatene, og da særlig Kina, spilt i sommerens prosesser?

– De 38 observatørene, hvorav 13 stater, følger interessert med på innsatsen for å ta dette samarbeidet framover. I rådets virksomhet deltar de primært på arbeidsgruppenivå, og vil i tida som kommer bli koblet på igjen i prosjektarbeid. Vi prøver å gi dem jevnlig informasjon da vi anerkjenner deres viktige rolle i konkret arbeid opp gjennom årene. Rådets formelle beslutningsprosesser, som enigheten om de nye retningslinjene, er imidlertid forbeholdt den arktiske ‘kjernefamilien’, forteller Høglund.

Arktisk råd mottok søknad fra EU om observatørstatus i 2013, men denne er fortsatt ikke innvilget grunnet motstand fra Russland. Er det aktuelt å se på dette spørsmålet nå med Russland mer på sidelinja? 

– Ikke på kort sikt. EU inkluderes i alle relevante sammenhenger, og slikt var det også under det russiske formannskapet. Mer utdypende informerer og kommuniserer vi med EU slik vi gjør med de andre observatørene. Så for alle praktiske formål er EU en observatør på lik linje med de andre. Det gjenstår dermed kun en formalitet, men dette er ikke tida for å adressere denne.

Ny norsk arktisk representant

I august ble det annonsert at Norge har fått en ny arktisk embetsperson i Arktisk råd, Solveig Rossebø.

Hvordan er så arbeidsfordelinga mellom Høglund og Rossebø?

– Når ulike land har formannskapet i Arktisk råd, har de alltid en leder for Senior Arctic Officials, som er meg, samt en talsperson for de nasjonale prioriteringene i lederskapsprogrammet.

– Min jobb er å være en leder for alle i rådet så langt det er mulig. Jeg skal ikke bare være en talsperson for Norge, men snakke med alle landene og det internasjonale sekretariatet i Tromsø – og se til at ting fungerer. Solveig har oppdraget med å ivareta norske prioriteringer i rådets arbeid og koordinere norsk deltakelse i arbeidsgruppene – noe som var min funksjon tidligere. I SAO-møter, hvis vi hadde hatt det, ville jeg ledet møtene og Solveig ville ha sittet med det norske flagget, utdyper Høglund.

Nytt bindeledd i Tromsø

I tillegg har Utenriksdepartementet på gang en ny prosjektstilling i Tromsø for Norges toårige formannskapsperiode i Arktisk råd. Stillingen skal være tilknyttet rådets internasjonale sekretariat, som er lokalisert ved Framsenteret.

– Det var et stort antall søkere til stillingen, noe som var veldig gledelig. I løpet av sommeren har vi ansatt en person, og vedkommende vil tiltre stillingen om kort tid, forteller den norske toppdiplomaten.

– Først og fremst skal denne stillingen styrke vårt arbeid med lederskapet i Arktisk råd, og samtidig bidra til bedre kommunikasjon mellom aktører i nord og oss som sitter i Oslo. Vi ser fram til å få en kollega i Tromsø!