Arne O. Holm mener På grensa til Russland, i vrimmelen av asiatiske turister, dukket Jonas Gahr Støre opp

Read in English

Han kommer rett fra flyplassen for å holde dagens første tale. Foran ham i salen, ordførere og politikere fra de ni kommunene som til sammen utgjør Øst-Finnmark. En mannstung forsamling som den neste timen skal fortelle statsministeren om livet og politikken på grensa til et Russland som kontinuerlig slipper bomber over et annet naboland.

Myke skjold

Noen dager tidligere avsluttet Pikene på Broen sin festival Barents Spektakel, et årlig kulturarrangement i samme by som nå har fått besøk av Norges statsminister. Årets festival ble arrangert under tittelen «Soft Shields», myke skjold. En treffende tittel på et lokalsamfunn tildelt rollen som førstelinje i en militær konflikt.

Jeg har bestemt meg for å følge statsministeren gjennom det som er hans femte besøk i Nord-Norge siden nyttår. For det er ikke tilfeldig at han stadig vender tilbake til nord.

– Dette, sier han senere på dagen i en pause på Jarfjord grensestasjon, en del av Garnisonen i Sør-Varanger;

– Er at de viktigste områdene i Norge som krever utvikling. Det er ikke viktig bare for nordområdene. Det er et norsk anliggende. Derfor er det viktig å være her.

I tillegg til Øst-Finnmarkrådet og Jarfjord Grensestasjon, skal statsministeren åpne den årlige Kirkeneskonferansen, han skal kjøre snescooter til en grensepost, holde en pressekonferanse, delta på et møte i det lokale Arbeiderpartilaget og til slutt tale under en festmiddag.

Hele tida uten manuskript, men med tre hovedbudskap. Det handler om bosetning, om kraftbehov og om den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Asiatiske turister

For om Finnmark, og spesielt Øst-Finnmark, er som en magnet på asiatiske turister på jakt etter mørke, kulde og nordlys, flytter finnmarkingene sørover og etterlater seg en stadig eldre og mindre robust befolkning.

Samme dag som Jonas Gahr Støre snakker høyt og lavt om hvor viktig det er at det bor folk i Finnmark, tok nordnorske ordførere en pause i det nærmest rituelle klagekoret over fraflytting og forgubbing av landsdelen. Statistisk sentralbyrå kunne denne dagen fortelle at folketallet økte i Nord-Norge. Vi må tiår tilbake for å finne lignende jubelscener fra folkevalgte.

Det er en jubel med en bitter bismak. Veksten i folketallet skyldes nesten ene og alene ukrainere på flukt fra krigen Russland har tvunget dem ut i. Det bor i dag like mange ukrainere i Norge som det bor folk i Finnmark.

Mens ordførere drømmer om økte skatteinntekter, nye skoler og barnehager, drømmer ukrainerne om å påføre Russland et knusende nederlag slik at de en gang kan reise hjem igjen.

Fra talerstolen på Kirkeneskonferansen forteller fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) Jonas Gahr Støre at fylkeskommunen nærmest har vedtatt at folketallet i Finnmark skal øke fra dagens 75.000 til 100.000 innen 2050. Det er et hårete mål. Statistikken peker i en annen retning. Det er større sjanse for at folketallet nærmer seg 50.000 enn 100.000 de neste 27 årene.

Det er lov å drømme

Men fylkesordførere har lov å drømme, og de har lov å kreve. Sjøl er Bønå en illustrasjon på hvordan Arbeiderpartiet har mistet grepet om Finnmark. Han er ikke den eneste Høyre-politikeren som vippet AP ut av fylkesting og kommunestyrer.

Det vet selvfølgelig Støre når han sent på ettermiddagen deltar på et medlemsmøte i Sør-Varanger Arbeiderparti. Omgitt av faner fra fagforeninga Nordens klippe, minner fra sosialdemokratiets storhetstid i nord, ligger alvoret tungt over både statsministeren og forsamlingen.

– Det har vært 14 rentehevinger siden vi kom i regjering, forklarer Støre.

– Og strømprisene har samtidig økt, fortsetter han.

– Så tror jeg det er veldig mye annet vi har gjort i denne regjeringsperioden som kommer i bakgrunnen, legger han til.

Guro Brandshaug, som leder opposisjonen i den nå Høyre-styrte kommunen, er bare en av mange som understreker alvoret befolkningen føler på.

– Seinest for knapt ei uke siden formidler du en historisk opprustning av forsvaret siden andre verdenskrig. Nå håper vi at du også følger opp med en historisk opprustning av sivilsamfunnet, ber hun til Støre.

Salen som gir henne applaus har for lengst gjort sitt for folketallet i kommunen.

Arbeiderpartiet har en stolt tradisjon som industribygger, men langt mindre erfaring med å skaffe folk til arbeidsplassene som står tomme. Og de blir det stadig flere av i Finnmark.

Tidligere i uka møtte jeg politimesteren i Finnmark, Ellen Kathrine Hætta. I hennes stab er det for tida ti ledige stillinger.

Pendlende offiserer

Også Forsvaret sliter med rekruttering. Mange vernepliktige ønsker seg riktignok nordover: De forlenger sågar tjenesten dersom det er mulig, før de igjen vender sørover. Flyene fra Kirkenes torsdag ettermiddag er som regel fulle av helgependlende offiserer.

Nyvalgt ordfører Magnus Mæland fra Høyre ønsker på vegne av kommunestyret å bytte ut begrepet tiltakssone, som er navnet på Finnmark og deler av Troms som nyter godt av økonomiske særordninger, til Initiativsonen.

Statsminister Jonas Gahr Støre har åpenbart sans for forslaget. Det er i tillegg gratis.

Støre kommenterer derimot ikke fylkesordfører Bønås ønske om å innføre en variant av skatteregimet på Svalbard også i Finnmark.

– Nordpå får du ganske klare krav og forventninger. De snakker i store bokstaver. Jeg liker jo det. Jeg liker klar tale. sier Støre til meg i en pause mellom alle møtene og besøkene.

– Det jeg merker i dagens situasjon, er at det er denne delen av Norge som har kjent mest på konsekvensene av sanksjonene mot Russland.

Sjøl opplever jeg både politikere og innbyggerne i Sør-Varanger som lavmælte, men alvorspreget i møtet med statsministeren. Han får skryt for deler av kvotemeldinga, for deler av kraftpakken og for sine analyser av Norges forhold til Russland.

I talen under middagen på Kirkeneskonferansen snakker statsministeren engelsk. Fortsatt uten manus.

– Norway is a small country. We don’t make the moments. We have to see the moments.

Den amerikanske ambassadøren nikker gjenkjennende. Mer enn noen gang er det amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk som styrer utviklingen i nord.

– Jeg har aldri følt frykt, forteller en eldre kvinne født og oppvokst i Pasvik på grensa til Russland.

– Men jeg synes det var litt ekkelt når politimester Hætta ba oss si fra dersom vi så noe unormalt.

Siste stopp på statsministerens runde i Sør-Varanger er hos en ukrainsk frisør. Det besøket dropper jeg, og det skyldes ikke, om noen skulle tro det, at frisøren er fra Ukraina. 

Det unormale er normalt

I Finnmark er det unormale normalt. Nå også brosjyrer fra politiet som altså oppfordrer lokalbefolkninga til å ta kontakt dersom de ser noe «unormalt». Som mystiske personer.

– Det er koblingen mellom bosetting og det sikkerhetspolitiske nærvær som kanskje gjør Finnmark mer spesiell enn noe annet sted i landet vårt, sier Jonas Gahr Støre.

Det er om mulig enda trangere i resepsjonen når jeg sjekker ut av hotellet. Deltakerne på Kirkeneskonferansen byttes ut med asiatiske turister på jakt etter det eksotiske Arktis.

Også statsminister Jonas Gahr Støre er på vei hjem. Hjem til et nyhetsbilde som handler om et aksjemarked som når «all time high» og om NHO-ledere med sjøfly og jaktterreng på representasjonskontoen.

Og som tar det for gitt at de «myke skjoldene» i nord holder ut.