Arne O. Holm mener Er det for å skremme folk sørover PST velger å «stå fram» i nord?

Nord-Norges, og særlig Finnmarks historie, er en historie om intens overvåking av nordmenn mistenkt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Det er også skrevet bindsterke historiebøker om mennesker som urettmessig fikk mistanken kastet over seg, om splittelse i befolkningen, om demokratisk politisk aktivitet som ble til landssvik i etterretningens arkiver.

På samme måte som det finnes historier om vaskekte spioner på vegne av naboen i øst.

Det har preget både politikk og næringsliv, og ikke minst hverdagsliv nord-øst i Norge.

Og gjør det fortsatt.

Følger PST i sanntid

Vi vet mye om dette etter hvert som arkivene ble åpnet og historikere slapp til med sine analyser. I ettertid.

I dag er det annerledes. Nå følger vi PSTs virksomhet i sanntid. Når PST i Finnmark «står fram» i VG skjer det etter at de har stått fram flere andre steder, som for eksempel i NRKs skyggekrigen, en TV-serie hvor ikke minst PST gir legitimitet til kanalens mange udokumenterte påstander om spionasje ved hjelp av den russiske trålerflåten.

Jeg har tidligere skrevet om dette.

PST har en viktig rolle når det gjelder å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot Norges sikkerhet. Alvoret vi står i internasjonalt understreker og forsterker behovet for en effektiv og velfungerende tjeneste.

Men når PST tar en riktig og viktig plass i den offentlige debatten, utvides mandatet. Sikkerhetstjenesten blir en politisk aktør enten de vil eller ikke. De legger premissene for diskusjoner nasjonalt, og ikke minst lokalt.

Ganske særlig gjelder det situasjonen i Øst-Finnmark, som er tema i VGs intervju med distriktslederen for PST i Finnmark. Hovedbudskapet, dersom Johan Roaldsnes er korrekt sitert, er at Putin har «økt presset mot Norge i nord».

Presses fra Moskva

Det er det ingen grunn til å betvile.

Det samme gjelder andre budskap fra distriktslederen, som at russere i Kirkenes utsettes for et press fra Moskva, at ukrainske flyktninger på vei fra Russland til Sør-Varanger blir avhørt på den russiske siden av grensa, at ikke alle russiske fiskere som går i land ser ut som fiskere – hvordan nå de måtte se ut – eller at det bor 400 russere i Kirkenes, og at det er en av grunnene til at den norske sikkerhetstjenesten etter krigen mot Ukraina har trappet opp sin tilstedeværelse.

Alt dette er selvfølgelig riktig. Russland er i krig mot Vesten og bruker alle krigens midler i sin aggressivitet.

Men så er det at PST forlater sine funn og sklir over i analyser av den norske befolkningen som har valgt å bo på grensa til Russland.

– Det ble tegnet et narrativ om at «etterretningen» drev samfunnsskadelig virksomhet, sier Roaldsnes.

«Narrativet», som er et finere ord for «fortellingen», oppsto ifølge PST etter arrestasjonen av Frode Berg, den tidligere grenseinspektøren som i desember 2017 ble arrestert for spionasje i Moskva.

Som så ofte ellers slipper PST å begrunne eller belegge sine «funn». Autoriteten til organisasjonen er så sterk at det ikke er nødvendig. Sier PST at det i lokalbefolkningen i Kirkenes ble etablert en historie om at PST drev samfunnsskadelig virksomhet, så var det vel slik?

Diktet opp i Kirkenes

Men ble det virkelig tegnet et slikt bilde av PST?

Eller var det i stedet en ganske viktig og nødvendig debatt om PSTs rolle i et lite, norsk lokalsamfunn, hvor en av innbyggerne nettopp hadde sluppet ut av et russisk fengsel, etter i en årrekke ha levert sine reiseregninger til norsk etterretning?

Og var dette en fortelling diktet opp i Kirkenes?

La meg gå litt tilbake i tid.

Etter at Frode Berg slapp ut av fengsel og var tilbake i Norge ble EOS-utvalget koblet inn. EOS er Stortingets kontrollutvalg for etterretnings- og overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Sagt på en enklere måte, EOS-utvalget kontrollerer at de hemmelige tjenester gjør det de skal innenfor et regelverk, og fikk derfor naturlig nok Berg-saken i fanget.

I februar 2021 var konklusjonen klar. EOS-utvalgets leder ønsket at det aller meste, og i det minste utvalgets konklusjon, skulle offentliggjøres. Slik gikk det ikke. Våre politikere sa nei. Først Erna Solbergs politiske flertall, til protester fra Arbeiderpartiet og SP.

Og etter hvert, da AP og SP fikk regjeringsmakt, sa også disse nei til offentliggjøring.

Da hjalp det lite at EOS-utvalget selv ønsket offentlighet. Rapporten forble hemmelig.

Så skjer det som ofte skjer med offentlig hemmelighold. Sakte siver informasjonen ut i det åpne rom, som en plagiert masteroppgave på jakt etter et større publikum.

Nektet offentliggjøring

NRK var bare en av flere offentliggjorde deler av rapporten.

"Konklusjonen i rapporten er at kritikken må karakteriseres som alvorlig og at E-tjenesten har opptrådt svært samfunnsskadelig. Det er noe av den sterkeste graden av kritikk EOS-utvalget kan komme med", skrev NRK.

Det var altså ikke et miljø i Kirkenes som «tegnet et narrativ om at etterretningen drev samfunnsskadelig virksomhet».

Det var en konklusjon. Trukket av Stortingets egen kontrollinstans.

– Tillit måtte bygges opp igjen. Vi måtte forklare at vi jobbet med hjemmel i lov, sier PST i VG-intervjuet.

Problemet var jo, ifølge EOS-utvalget, at en slik lovhjemmel manglet. Instruksen åpner ikke for «samfunnsskadelig virksomhet». Så, ja PST hadde en jobb å gjøre for å bygge opp en tillitssvikt de selv hadde påført seg.

Nasjonale media gjør seg med ujevne mellomrom noen turer nordover. Gjerne i samarbeid med offentlige instanser fordi disse ser seg tjent med å delta i samfunnsdebatten.

Det bør de fortsette med, men da må de også korrigere for politiske omtrentligheter. Regjeringen jobber, sier den, kontinuerlig med å trekke folk nordover. For å holde på befolkningen som allerede bor i nord. Som ved å innføre gratis barnehager.

Fryser under skinnlua

Men hvem tar ungene med seg og flytter til et samfunn slik PST beskriver det? Bortsett fra ansatte i PST, kanskje?

VG har gjort unna intervjuet og gjør seg etter hvert klar til å fotografere avdelingslederen fra PST. Sammen finner de den perfekte scenen utenfor det russiske konsulatet i sentrum av Kirkenes. Vi får vite at en russer rydder fortauet for sne, med et «ansikt godt skjult under en stor hette».

Det jeg ser på bildet er en mann i skinnlue. Ikke så unaturlig kanskje, når man jobber utendørs i temperatur på vei mot minus 20 grader.

– Blir vi fulgt med på nå, Roaldsnes? spør journalisten avslutningsvis.

– Det må vi anta, svarer PST.

Det vil jeg også anta. Slik jeg ikke bare antar, men også håper at PST ville følge med, dersom en russisk journalist tar bilder av en FSB-agent (den russiske sikkerhetstjenesten) utenfor politistasjonen i Kirkenes.