Russland trekker seg fra Barents-samarbeidet
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har i dag sendt brev om Russlands utmelding fra Barentssamarbeidet til de andre medlemslandene, EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og det internasjonale Barentssekretariatet i Kirkenes. (Foto: Det russiske utenriksministeriet)
Mandag kunngjorde Russland at det melder seg ut av Barentsrådet. Ansvaret for «samarbeidets sammenbrudd» tilskrives rådets vestlige medlemmer.
– Under de nåværende omstendighetene, er vi tvunget til å kunngjøre at Russland trekker seg fra Barentsrådet, skriver det russiske utenriksministeriet mandag.
Dette grenseoverskridende samvirket i Barentsregionen, etablert i 1993, viste seg lenge nyttig og effektivt, men det har nå falt i fisk, framholdes det fra russisk side.
– På grunn av de vestlige medlemmene i rådet (Danmark, Island, Norge, Finland, Sverige og EU), har dets aktivitet praktisk talt vært paralysert siden mars 2022. Det finske formannskapet har ikke bekreftet beredthet til å overføre ledelsen i rådet til Russland i oktober 2023, i strid med rotasjonsprinsippet, noe som har undergravet de nødvendige forberedelsene, fortsetter utenriksministeriet.
Barentssamarbeidets aktiviteter som involverer det offentlige Russland ble suspendert to uker etter den russiske invasjonen av Ukraina. Samspill mellom de vestlige medlemmene har fortsatt i regi av Finland innenfor formatet 'Venner av formannskapet'.
Legger skylden på Vesten
– Vi er overbeviste om at den nåværende politiske situasjonen, som styrer våre nordeuropeiske naboer, ikke samsvarer med de langsiktige interessene til innbyggerne i Arktis. Ansvaret for sammenbruddet til Barentssamarbeidets arkitektur ligger helt og fullt hos våre «partnere», skriver utenriksministeriet og fortsetter:
– Russland vil fortsette å realisere sine nasjonale mål i nord. Vi er åpne for samhandling med alle som er konstruktive og klare for likeverdig dialog og gjensidig fordelaktig felles arbeid.
Ministeriet peker for øvrig også på resultater fra tiårene da Barentssamarbeidet i russiske øyne var et effektivt format for samspill:
– Det har bidratt til opprettholdelse av fred og stabilitet i nord, samt bærekraftig sosioøkonomisk utvikling, miljøvern, styrking av kulturelle og humanitære bånd og kontakter mellom mennesker – inkludert representanter for urfolk.
Fakta om Barentssamarbeidet
– Barentssamarbeidet har vært et formalisert samspill mellom først og fremst Russland, Norge, Finland og Sverige – designet for å fremme stabilitet og bærekraftig utvikling i en region som var preget av militær spenning.
– Samarbeidet ble etablert ved Kirkeneserklæringa i 1993, med utspring fra en toppolitisk prosess ledet av utenriksministrene i Norge og Russland – og en regional prosess med initiativer til nærings- og kultursamarbeid mellom nordlige fylker i de to landene. Disse to nivåene strukturerer også samspillet.
– Barentsrådet er formatet for mellomstatlig samhandling – som også inkluderer Danmark, Island og EU som medlemmer. Ni land har observatørstatus. Et internasjonalt Barentssekretariat, etablert i Kirkenes i 2008, bistår administrativt.
– Barents regionråd har samlet 13 regionale enheter i de fire ‘kjernelandene’ og representanter for regionens tre urfolk – samer, nenetser og vepsere.
– Under rådsorganene er det flere arbeidsgrupper, bl.a. for helse og sosiale spørsmål, miljø, utdanning og forskning, kultur, urfolkssaker og næringsliv.
– Det norske Barentssekretariatet i Kirkenes, opprettet i 1993, har støttet norsk-russiske samarbeidsprosjekter i Barentsregionen med bl.a. finansiering. I februar avviklet sekretariatet sine tre lokalkontorer på russisk side. Senere, i juni, fikk sekretariatet som ny hovedoppgave å understøtte samarbeid med Sverige og Finland i nord. Det kan fortsatt støtte folk-til-folk-prosjekter med russisk sivilsamfunn.
