Russland ute av Barentsrådet: – Samarbeidet med samer på russisk side er hardt rammet av Russlands krig

– Vi samer er ett folk, og det er alvorlig at en del av vårt folk er isolert, sier Eirik Larsen om samer på russisk side. Han er representant fra norsk side av Sápmi i Barentssamarbeidets arbeidsgruppe for urfolk, og sametingsrepresentant for Norske samers riksforbund. (Foto: NSR/Piera Heaika Muotka)

Barentssamarbeid med samer og andre urfolk i Russland har ligget brakk siden mars 2022 – og er nå formelt avsluttet med Moskvas utmelding fra Barentsrådet. – Manglende samhandling med samer på russisk side bekymrer oss, sier sametingsrepresentant Eirik Larsen.

English version.

Sist uke meldte Russland exit fra Barentsrådet. Dette innebærer at også regionale enheter og urfolk på russisk side – samer, nenetser og vepsere – har blitt trukket ut av Barentssamarbeidet.  

Arbeidsgruppen for urfolk i Barentsregionen har dermed mistet viktige deltakere, som i praksis ikke har kunnet ta del i samvirket siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

– Helt overordnet er det Russland som har valgt å trekke seg fra samarbeidet, og konsekvensene av dette må de andre medlemsstatene vurdere. I de vurderingene er det naturlig å inkludere arbeidsgruppen for urfolk eller sametingene, skriver Eirik Larsen, medlem av nevnte arbeidsgruppe og sametingsrepresentant (NSR), i en e-post til High North News.

– Uavhengig av Russlands beslutning om å trekke seg, har vi uansett vært forberedt på arbeide uten russisk side den neste tida. Sånn sett fremtvinger ikke landets fratreden noen umiddelbare endringer i arbeidet, påpeker han.

Medlemmene i Barentsrådet – Norge, Finland, Sverige, Danmark, Island og EU – skal etter sigende foreta avklaringer rundt veien videre på et ministermøte i Joensuu, Finland, 24. oktober.

Arbeidsgruppen for urfolk har en rådgivende rolle både overfor utenriksministrene i Barentsrådet og regionale ledere i Barents regionråd.

Kritisk for urfolk i Russland

Etter at aktiviteter med Russland i Barentssamarbeidet ble suspendert i mars 2022, har nevnte arbeidsgruppe vært i funksjon med medlemmer fra sametingene i Finland, Sverige og Norge.

– Dagens samarbeid under det finske formannskapet innenfor formatet «Friends of the Presidency», uten Russland, har i seg selv fungert godt, forteller Larsen og fortsetter:

– Men den manglende samhandlingen med samer på russisk side gjør oss bekymret. Vi samer er ett folk, og det er alvorlig at en del av vårt folk er isolert. Mest av alt er det kritisk for samer og urfolk i Russland, som uforskyldt har havnet i denne situasjonen. Noen samiske menn har blitt sendt til krigen og mistet livet der. Andre har måttet rømme fra Russland for å unngå samme skjebne.

– Samiske organisasjoner på russisk side har heller ikke kunnet delta på Samerådets møter, eller i møtene til Samisk parlamentarisk råd. I det store og hele har samarbeidet med samer på russisk side blitt hardt rammet av Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina, understreker han.

Et viktig samvirke

Urfolkssamarbeidet i Barentsregionen – ikke minst vis-a-vis russisk side – har vært betydningsfullt, ifølge Sametinget (Sámediggi) på norsk side av Sápmi.

 – Barentssamarbeidet har gitt urfolkene og regionene i nord en rolle i samarbeidet med Russland. I Barentssamarbeidets regi har det vært gjennomført mange vellykkede samarbeidsprosjekter, særlig på kultur- og næringssiden. Barentssamarbeidet har bidratt til å styrke den samiske fellesskapsfølelsen med samene på Kolahalvøya, skriver Sametinget på sin nettside.

Arbeidsgruppen for urfolk i Barentsregionen

– Samspill mellom regionens urfolk – samer, nenetser og vepser – har vært en del av Barentssamarbeidet siden dets etablering for 30 år siden.

– Arbeidsgruppen for urfolk ble etablert på permanent basis av Barents regionråd i 1995.

– Dens overordnede mål er å sikre urfolks rettigheter og grunnlag for handel, samfunn, kultur og språk gjennom implementering av handlingsplanen for urfolk i Barentsregionen.

– Til forskjell fra de andre arbeidsgruppene i Barentssamarbeidet, har arbeidsgruppen for urfolk også en rådgivende rolle overfor Barentsrådet og Barents regionråd – formatene for hhv. mellomstatlig og regional samhandling.

– Herunder deltar arbeidsgruppens leder på ministermøter – og den har en representant i regionrådet, samt i den regionale komité. I tillegg er representanter for arbeidsgruppen med i andre relevante arbeidsgrupper, som innenfor miljø, ungdomsspørsmål, kultur og turisme.

– Representantene fra norsk, finsk og svensk side oppnevnes av Samisk parlamentarisk råd for fire år. På russisk side har representantene for samer, nenetser og vepsere blitt valgt for tre år etter forslag fra deres egne organisasjoner.

– I Murmansk ble et eget organ for urfolkssamarbeid – Barents urfolkskontor – etablert i 2003. Dets mål har vært å utvikle relasjoner og stimulere til deltakelse i Barentssamarbeidet fra Murmansk-regionen, samt fra karelske og nenetsiske urfolksinstitusjoner.

Dette kartet viser Barentssamarbeidets nåværende og forhenværende medlemsland, regionale enheter og observatørstater. Nå er Russland som stat, de russiske regionale enhetene Arkhangelsk, Karelen, Komi, Murmansk og Nenets – samt samer, nenetser og vespere på russisk side – trukket ut av samarbeidet. (Skjermdump fra Baretsrådets nettside)

LES OGSÅ:

Nøkkelord