– Sikkerhetsbildet i Nord-Norge er vesentlig annerledes enn hva det er i sør
Avbildet er en reaktordrevet ubåt i Virginia-klassen. Det amerikanske forsvaret ønsker at slike ubåter skal få anløpe Tønsnes havn, som ligger omtrent en mil fra Tromsø sentrum. (Foto: Wikimedia Commons. Foto av professor Gunhild Hoogensen Gjørv: Universitetet i Tromsø)
Hvis Forsvarsdepartementet får viljen sin kan amerikanske atomubåter legge til havn på Tønsnes. Dette ønsker Tromsø kommune å sette en stopper for. – Her har det skjedd en svikt i det sivil-militære samarbeidet, sier professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved UiT.
Det pågår nå en konflikt mellom Tromsø kommune og Forsvarsdepartementet om reaktordrevne ubåter skal få lov til å legge til kai på Tønsnes. Forsvarsdepartementet mener Tromsø kommune har en plikt til å la slike fartøy slippe til, men kommunen ønsker ikke å tillate dette fordi de mener ubåtene utgjør en fare for sikkerhet og miljø.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uttalte seg nylig til til Nordlys hvor han sa:
– Forholdet mellom USA og Norge vil ikke skades av dette, men det vekker nok oppsikt i USA at Tromsø tror de kan melde seg ut av Nato. Det bør også vekke oppsikt hos en del andre kommuner at Tromsø mener at det er andre som skal ta imot disse fartøyene, ikke Tromsø.
Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i konflikt og fredsstudier ved Universitetet i Tromsø mener konflikten er et resultat av en svikt i det sivil-militære samarbeidet.
Ovenfra og ned
– Slik Forsvarsdepartementet ser det, hvert fall basert på uttalelsen til Frank Bakke-Jensen, så er det de som bestemmer, og resten av samfunnet som må følge etter. Her finnes det ikke et mellomledd, eller andre aktører som kan gi innspill til slike prosesser. Dette er veldig vanlig for Forsvarsdepartementets sikkerhetspolitikk i at de gjenspeiler et nasjonalt perspektiv. Det gjør det samtidig vanskelig å gjennomføre en totalforsvarstilnærming, sier hun.
Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for den sivile beredskapen og det militære forsvaret i Norge. Gjørv sier totalforsvaret er helt avhengig av at samarbeidet mellom sivilsamfunnet og forsvaret fungerer. Hun sier at dette er et samarbeid som nå er veldig ovenfra og ned-drevet, og at denne tilnærmingen ikke alltid er optimal.
Noe som burde diskuteres mer er hvor viktige vanlige innbyggere er for totalforsvaret
Sikkerhetsbildet i Nord-Norge
Er det en god idé å bygge forsvarsanlegg i byer som kan bli potensielle angrepsmål?
– Diskusjonen angående plassering og hva dette gjør med befolkningen er viktig å ta. Hva gjør dette med sikkerhetsforståelsen til befolkningen i Tromsø og resten av regionen? Sivilt-militært samarbeid krever en diskusjon mellom de ulike aktørene, og dette har tydeligvis ikke skjedd i denne saken, og hun fortsetter:
– Når Russland viser muskler vil Norge også gjøre det, dette er forståelig. Men siden Norge ikke har store nok muskler selv, må vi låne musklene til USA. Men fungerer denne oppførselen i et område som har satset på andre tilnærminger til det helhetlige sikkerhetsbildet? Sikkerhetsbildet i Nord-Norge er faktisk vesentlig annerledes enn hva det er i sør, sier hun.
Gjørv mener at en konstruktiv dialog mellom nasjonale myndigheter og lokale myndigheter må til for å bedre håndtere konflikter mellom sivilsamfunnet og forsvaret.
– Den sivile befolkningen er ikke et passivt element i forsvaret av landet. Sivilbefolkningen blir ofte fremstilt som et element som bare hører etter hva de sentrale myndighetene sier. I den siste samfunnssikkerhetsmeldingen anerkjennes viktigheten av sivilsamfunnet. Dette er bra. Men vi må snakke om hva dette innebærer.
Gjørv utdyper:
– Norges forsvar ligger først og fremst i de sivile institusjonene vi har utviklet. Noe som burde diskuteres mer er hvor viktige vanlige innbyggere er for totalforsvaret.
Forsvaret har jobbet med å legge til rette for at reaktordrevne fartøy skal kunne legge til havn i Tromsø siden 2016. Etter Olavsvern ble solgt i 2013 har Nord-Norge vært uten havn for mottak av slike fartøy.
