Slik svarer forskere på den svenske krigsalarmen

English version.

– Det kan bli krig i Sverige, sa sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin (M) på den nylige konferansen Folk och Försvar i Sälen.

«Å skape motstandskraft i samfunnet kan ikke vente» var tittelen for Bohlins tale. Nå må alle svensker bli seg situasjonen bevisst og praktisk forberede seg på krig, understreket han.

Dette tydelige budskapet, med Russland i mente, ble også levert av flere i den svenske forsvarsledelsen under konferansen:

– Et væpnet angrep mot Sverige kan ikke utelukkes. Krigen kan komme – også til oss, supplerte forsvarsminister Pål Jonson (M) i sin tale.

– Vi må forstå hvor alvorlig denne situasjonen egentlig er, og at man ned på individnivå forbereder seg mentalt. Se på nyheter fra Ukraina og still de enkle spørsmålene: Hvis dette skjer her, har jeg da ting på plass? Hva skal jeg gjøre? sa forsvarssjef, general Michael Bydén, til TV4.

Svenske statsborgere må i ytterste konsekvens være beredte til å forsvare landet «med våpen i hånd – og med livet som innsats», stadfestet også statsminister Ulf Kristersson (M) i Sälen.

Betimelig, men vel dramatisk?

– De svenske uttalelsene er mer tydelige enn i Norge, men etter to år med russisk erobringskrig i Europa er de nok helt på sin plass, påpeker Håkon Lunde Saxi, professor ved Forsvarets høgskole. 

Håkon Lunde Saxi, professor ved Stabsskolen, Forsvarets høgskole. (Foto: Forsvarets høgskole)

– Befolkningen i mange europeiske land synes ikke å ta på alvor at vi i løpet av få år kan stå overfor en europeisk storkrig. For å hindre videre russisk territoriell revisjonisme, må Europa demonstrere evne og vilje til avskrekking og kollektivt forsvar. Det vil kreve store investeringer, noe som igjen vil fordre folkelig støtte for å prioritere forsvarsevne i mange år framover, framholder Saxi.

Odd Jarl Borch, professor ved Nord universitet og medlem i Totalberedskapskommisjonen, støtter Norges mer nedtonede retorikk.

– Jeg tror det er viktig å unngå å skremme folk unødig, og levere et nøkternt trusselbilde slik norske myndigheter gjør det. Samtidig må vi, som Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen understreker, ha fokus på et mer krevende risikobilde. Dette inkluderer også hva som kreves av forberedelser knyttet til krigshandlinger, vurderer han.

Forsøk på effektiv kommunikasjon

Forsvarsjef Bydén svarer ja på spørsmål om Russland kan finne på å angripe Baltikum, Sverige og Finland, men bemerker at det ikke er en økt umiddelbar risiko for et angrep mot svensk side, melder Yle.  

Tuomas Forsberg, professor i internasjonale relasjoner ved Tampere universitet. (Foto: PRIO)

Bakgrunnen for hans og ministrenes klarspråk om krig virker dermed ikke basert på ferske utviklinger, men om å skape en sterkere oppvåkning.  

– Forsvarseliten synes å tenke at det svenske folket ikke fullt ut har fanget opp muligheten for at krigen kan eskalere til Sverige, og at krigsforberedelsene i landet må styrkes. Selvfølgelig har slike advarsler blitt gitt tidligere, men de har ikke vært så effektive, påpeker Tuomas Forsberg, professor i internasjonale relasjoner ved Tampere universitet.

Som eksempel viser Forsberg til utsagnet fra tidligere svensk forsvarssjef, general Sverker Göranson, i 2013: «Sverige kan försvara sig en vecka».

– Kan være mer krevende

Borch tolker beveggrunnen til forsvarssjef Bydén og ministrene på tilsvarende vis. 

Odd Jarl Borch, professor i strategi og organisasjonsfag ved Nord universitet. Han er også leder for beredskapslaboratoriet NORDLAB. (Foto: Nord universitet)

– Jeg ser uttalelsene som et ledd i arbeidet med å øke bevisstheten i Sverige om eksterne trusler i bred forstand, og å skape aksept for økte bevilgninger og flere sikkerhetstiltak.  

– I dette ligger nok et ønske om å få svenske innbyggere til å bli mer opptatte av beredskap i alminnelighet, inkludert egenberedskap. Sverige har lenge holdt fast på sin nøytralitetspolitikk, og det kan være mer krevende å få befolkningen til å forstå at man nå er utsatt for flere trusler utenfra.

– Til sammenlikning har Finland og Norge levd med grenser til et uforutsigbart Russland i generasjoner, og Norge har som Nato-medlem vært mer engasjert i forsvar og forsvarsallianser, poengterer professoren.  

Mer underforstått i Finland

Hvordan skiller Sveriges situasjonsanalyse og ordlyd rundt sikkerhet seg fra Finlands?

– Dette er en interessant sammenlikning fordi det stereotype bildet har vært at offentlig diskurs i Finland er mer likefram, mens den i Sverige er mer innpakket. Men i spørsmål om krig og fred trenger ikke ordlyden være så direkte i Finland; her har folk alltid forstått budskapet – også hvis det bare ligger ‘mellom linjene’, framholder Forsberg.

– Grunnet historien og geografien har Finlands situasjonsbevissthet og beredskap vært på et mye høyere nivå etter den kalde krigen. Selvfølgelig har også finsk retorikk endret seg, men i mye mindre grad, vurderer han.

Korrespondent i finske Yle, Pirjo Auvinen, har reagert på den omtalte svenske ordbruken og mener at den skiller seg tydelig fra finsk språkpraksis. – Man leker ikke med ordet krig, sier hun til SVT.  

Selv er Forsberg ambivalent til den svenske uttrykksmåten.

– Uttalelsene er alarmerende for å få budskapet igjennom, men slik hard retorikk kan selvfølgelig noen ganger få tilbakeslagseffekt. Sannsynligheten for at krigen sprer seg til Sverige og Finland er etter min mening liten, men ikke så liten at den kan ignoreres. Jeg er litt agnostisk når det gjelder hva som er riktig tone, og hva slags samfunnseffekter slike utsagn kan få. Mye avhenger av tradisjonelle og sosiale medier.

Sverige er mer sårbar

I motsetning til Finland, venter Sverige fortsatt på grønt lys fra Tyrkia og Ungarn for å tre inn i Nato. Dette gjør også landet mer utsatt enn dets allierte naboland, men ikke i noen stor skala, vurderer professoren ved Forsvarets høgskole.

– Sverige er mer sårbar frem til landet er fullverdig medlem av alliansen, og dermed omfattet av Atlanterhavspaktens artikkel 5. Men betydningen av det manglende medlemskapet bør heller ikke overdrives, påpeker Saxi og fortsetter:  

– Da Sverige og Finland annonserte at de ville søke medlemskap i Nato, sikret de seg bilaterale sikkerhetsgarantier fra en rekke land. Dette inkluderte en sterkt forpliktende skriftlig garanti fra Storbritannia, og flere mindre formaliserte eller muntlige garantier fra ulike land – inkludert USA og Norge.

– Dermed er det omtrent utenkelig at en rekke av Natos viktigste medlemsland ikke vil reagere om Sverige nå skulle bli angrepet. Hovedutfordringen i øyeblikket er at Sverige ikke kan delte i planleggingen av Natos kollektive forsvar og i alliansens kommandostruktur som fullverdig medlem.

Rimelig klar norsk tale

Samtidig som ordbruken i Sverige fortoner seg som mer direkte enn i Norge, har alvoret også blitt formidlet her til lands, mener professoren ved Nord universitet.

– Norske myndigheter, inkludert forsvarssjefen, har vært opptatte av å ikke skape et for dramatisk bilde ved å påpeke at det ikke er noen umiddelbar trussel. Men merk at vi også har fått to kommisjonsarbeider, Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen, som understreker at det er en alvorlig sikkerhetssituasjon Norge står overfor framover.

Borch viser til at kommisjonsrapporten om totalberedskap har tittelen «Nå er det alvor», og til Forsvarskommisjonens leder Knut Storberget uttalelse om at kommunene bør forberede seg på krig.

– Så det er ganske klar tale her også – kanskje ikke direkte til befolkningen – men i alle fall til de som har ansvar for beredskapen, både i privat og offentlig sektor. Mitt inntrykk etter å ha reist mye rundt og holdt foredrag det siste året er at man i Norge er blitt mye mer bevisst og opptatt av beredskap i bredt, påpeker professoren.

Potensialet i militær-sivil avskrekking

– Et viktig poeng, som også Sveriges forsvarssjef er inne på, er at avskrekking ikke bare dreier seg om å vise at man kan stille med våpenmakt. En altomfattende avskrekkingsstrategi, som er den nye forsvarsdoktrinen, er knyttet til i hvilken grad man både har krigskapasitet og at sivilsamfunnet er robust nok til å stå imot store prøvelser, poengerter Borch.

Denne signaleffekten kan ha stor betydning, mener han.

– Det er ikke sikkert at Russland hadde gått til angrep på Ukraina hvis det hadde forstått hvor motstandsdyktig det ukrainske sivilsamfunnet er mot krigens prøvelser. Derfor er det viktig at vi får vist at vi er opptatte av å skape et enda sterkere totalforsvar, der også sivilsamfunnet uttrykker robusthet og vilje til mobilisering.

– Det kan også være grunn til å påpeke at moderne krigføring skjer på flere arenaer og i flere stadier før det kommer til fysisk krig. Dette dreier seg om cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og sabotasje – der en fysisk fullskala krig kan avhenge av om en lykkes eller ikke i de første stadiene. Beskyttelse mot disse truslene er i stor grad et sivilt ansvar, og krever at sivilsamfunnet er motivert for å akseptere flere sikkerhetstiltak og ta de ekstra kostnadene dette medfører, bemerker Borch.