Kronikk: Tror vi på dette?

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I artikkelen “Spionskipene” viser NRK fram flere bilder som viser AIS-spor (Automatisk identifikasjonssystem. Red. anm) etter en rekke russiske fartøy som mistenkes for spionasje. Ifølge artikkelen viser bildene “russiske fartøy som beveger seg på måter som ikke lar seg forklare ved normal aktivitet”. Fire av disse bildene mangler informasjon om hvilke skip det gjelder.

Under ett av bildene står det: “Bjørnafjorden i Vestland er ofte i bruk som øvingsområde for Norge og Natos ubåter. Flere russiske sivile skip har lagt seilasen hit, uten at de har gjort anløp her. Noen farter fram og tilbake, før de forlater fjorden igjen.”

Det høres jo unektelig suspekt ut. Det framstilles jo som om russiske skip seiler inn i fjorden for eget forgodtbefinnende og kartlegger av hjertens lyst uten noen form for kontroll. Det er jo ikke bra!

Men stemmer dette? I en pressemelding 1/1/2023 sier forsvaret:

“Forsvaret visiterte russisk fiskefartøy. «Matritsa» har de siste dagene ligget i såkalt shelter i norske fjorder. Alle utenlandske fartøy som ferdes utenfor territorialfarvannet, kan søke om å få ligge i shelter/ly i norske farvann for eksempel på grunn av dårlig vær. I disse dager er det mye røft vær langs kysten, som gjør at flere fartøy benytter seg av denne muligheten. Forsvaret kan med hjemmel i anløpsforskriften visitere ethvert fremmed fartøy, dets papirer, last, utstyr og personer om bord.”

“Fiskefartøyet «Matritsa» ble først tilvist ankringsplass ved Fonnesflaket i Fensfjorden i Austrheim kommune. Fredag ble fartøyet flyttet til Strandvikflaket i Bjørnafjorden kommune etter at ankringsplassen på Fonnesflaket ble stengt grunnet dårlig vær.”

Den 11/1/2023 meldte Bergens Tidende: “En russisk fiskebåt har søkt ly utenfor Strandvik i Fusa. Politi og Kystvakten er på stedet for å kontrollere mannskapet.”

Flere av de mistenkelige AIS-sporene som bildet viser går inn til nettopp Strandvikflaket. Så det er ikke så vanskelig å forklare sporene som NRK vil ha det til. Vi kan bare spekulere i hvor mange av de 50 sporene NRK hevder å ha funnet som har tilsvarende forklaringer.

Det er vel rimelig å anta at artikkelen viser de tilfellene som journalistene mener er de mest mistenkelige, så hva har de egentlig vist? «Matritsa» søkte ikke til Bjørnafjorden, men ble henvist dit.

Under bildet av “Russisk fiskefartøy 2” står det i artikkelen: “Et annet russisk fiskefartøy seiler frem og tilbake i flere av fjordene på Sunnmøre. Forsker Ståle Ulriksen mener at dette kan være et eksempel på at de kartlegger bunnforholdene i norske fjorder.”

Vi kan se fra AIS-sporene i artikkelen at fartøyet har ligget til kai hos en skipshandler i Ålesund, seilt nordøstover til et skipsverksted i Brattvåg som reparerer dekks- og rorutstyr, og deretter returnert til Ålesund. I tillegg har skipet seilt til Vartdalsfjorden hvor det har krysset fram og tilbake før det har returnert til Ålesund.

Som det gikk fram av informasjonen om anløpsforskriften i pressemeldingen til forsvaret, så vet vi at fartøyet skal ha søkt eller meldt fra om manøveren i Vartdalsfjorden til myndighetene. Hverken kilden fra sjøkrigsskolen eller journalistene undersøkte hva som har blitt meldt inn og hvilke tillatelser som eventuelt har blitt gitt før skipet ble mistenkt.

Dette er forøvrig det eneste AIS-sporet NRK har publisert der de oppgir at de mistenker kartlegging, foruten den feilaktige beskyldningen mot “Akademik Lazarev”. Jeg har spurt NRK om navnet på fartøyet og når i 2022 dette skal ha skjedd, men de svarer ikke.

Artikkelen inneholder også en historie om en angivelig etterretningsagent som gikk ombord på tråleren "Taurus" mens han var under overvåkning. Etter en stund kom han ut av båten igjen med en svart bag. Spanerne fortsatte å følge etter mannen, mistet bagen av syne, men fulgte etter mannen til Storskog hvor han krysset grensa.

Journalistene fikk ikke vite noe om hva som var i bagen eller hva som skjedde med den, og de har ikke fått bekreftet historien.

Det er merkelig at “de hemmelige tjenestene”, jeg antar det er PST (Politiets sikkerhetstjeneste. Red. anm), forteller en slik historie til journalistene, og det er rart at journalistene gjengir den. Spesielt rart er det at journalistene ikke stiller et eneste spørsmål til historien.

Hva var det PST mistenkte at bagen inneholdt? Hva kunne det ha vært i bagen som kunne være en trussel mot rikets sikkerhet?

Ja, hva kunne det egentlig ha vært i bagen? Innskutt i historien er det en beskrivelse av hvordan sivile sjøfolk som er rekrutterte til etterretning opererer. De gjør et notat eller tar et bilde. Det er nok ikke nødvendig med en bag for å få med seg notater og bilder i våre dager så det tror jeg ikke kan være forklaringen.

Føringsoffiserer tar jo også normalt med seg informasjon ut av landet og ikke bager inn i landet de spionerer på. En mann går ombord på en tråler og kommer ut med en bag, hva tror dere bagen kunne ha inneholdt? Fisk, kanskje?

Radioen ombord på “Lira” og “Ester” som PST mener gir “militære muligheter” er ikke noen radiosender slik de hevder i artikkelen. Den er heller ikke militær. “Cycloid”-versjonen av R-160P-radiomottakeren som skipene er utstyrt med er laget nettopp for havfiskeflåten. Informasjonen om dette er så lett å finne at det er usannsynlig at PST ikke var klar over det.

Bidraget fra de “hemmelige tjenestene” til artikkelen er historien om mannen med bagen og påstanden om de militære mulighetene til radiomottakeren ombord på “Ester” og “Lyra”. Jeg har lurt litt på hvorfor PST har bidratt med disse to bitene med informasjon til artikkelen, etterretningsorganisasjoner går jo ikke ut med informasjon uten at de har en hensikt med det.

Ved første øyekast kan det se ut som om det er litt klønete å komme med en usann påstand om radioene og en intetsigende, litt lite flatterende historie om at de mistet en bag av syne under spaning, kanskje fordi spanerne duppet av et øyeblikk. Tankene går i retning av en påvirkningsoperasjon klekket ut og gjennomført av Rowan Atkinsons karakter "John English".

Jeg vet ikke hva hensikten til PST var, men jeg kan se noe de har oppnådd. De har offentlig satt fram en verifiserbart usann påstand og en uverifiserbar intetsigende påstand, begge for å bygge opp om at en fremmed makt driver spionasje. Og ingen tar til motmæle.

De har nå fått bekreftet at de kan slippe usann og uverifiserbar informasjon ut i offentligheten uten at noen i den norske pressen stiller et eneste spørsmål. Ingen kommentatorer tar for seg hverken NRK eller PST, selv om det er god grunn og rikelig med materiale tilgjengelig for kritikk.

Jeg blir flau på Norges vegne over at det er vårt sikkerhetspoliti som gjør dette og ikke FSB (Den russiske føderale sikkerhetstjenesten. Red. anm), at det er vår statskanal som formidler informasjonen som fremstår som propaganda og ikke Russia Today, og at pressen vår er like stille som pressen i land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Ved nærmere undersøkelse er det alt for mye som er feil i framstillingen. NRKs funn må gjennomgås og PSTs rolle må avklares før vi lager utenrikspolitikk basert på dette.