Utenriksministeren: Krigen endrer norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk

– 30 års utvikling av norsk naboskapspolitikk med Russland er endret. Det vil prege vår nordområdepolitikk, varslet utenriksminister Anniken Huitfeldt da hun holdt sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget tirsdag.

Hun kalte krigen et vendepunkt som vil endre rammene for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

– Nå har vi en ustabil, uforutsigbar og dermed farligere russisk nabo i nord, sa Huitfeldt under redegjørelsen som stort sett handlet om krigen i Ukraina og hvilke konsekvenser den har for Norge og nordområdene.

Hun varslet at konsekvensene på sikt kan bli store og at krigen er en brutal påminnelse om hva utenrikspolitikk handler om.

Nato-debatt

Blant annet kan det bety at Finland søker Nato-medlemskap og at Sverige kan følge etter. Hva utfallet blir og hvordan Norden blir påvirket, er for tidlig å si.

– Like fullt. Et strategisk og sikkerhetspolitisk vendepunkt for Norden, og dermed også for Norge, er i emning, sa Huitfeldt.

Før Nato-toppmøtet torsdag inviterte Huitfeldt Stortinget til samarbeid om hvordan norske myndigheter kan sikre bred oppslutning om norske sikkerhetspolitiske interesser.

Hun mener likevel det er for tidlig å bedømme den fulle rekkevidden av konsekvenser for norsk sikkerhet og norsk utenrikspolitikk, men advarer mot at konsekvensene kan være store.

Felles forsvar

Mandag besøkte Sveriges statsminister Magdalena Anderson (S) Nato-øvelsen Cold Response i Nord-Norge. Med seg hadde hun opposisjonslederen Ulf Kristersson (M).

– Det er talende, påpekte Huitfeldt og sa at dette ikke er tiden for å fremme gamle kjepphester.

Det nye, nordiske fellesskapet blir viktig framover.

– Vi må vise vår evne til å stå sammen når det virkelig gjelder. Til ikke å misforstå hverandre bevisst i det sikkerhetspolitiske ordskiftet og vise vår evne til å samarbeide med våre naboer.

En ny tid

– Vi har hatt flere gode tiår bak oss. En dyp fred. Sentrale norske sikkerhets- og utenrikspolitiske interesser, og vårt eget nærområde, har i liten grad vært utfordret. I 30 år har vi vært heldige, sier utenriksministeren, og legger til at dette nå har endret seg.

Utenriksdepartementet er nå i gang med å gjennomgå utenrikstjenestens oppsett for å ruste Norge også diplomatisk i møte med en ny tid i Europa.

For krigen vil ikke bare påvirke norsk sikkerhetspolitikk og forholdet til Russland, men også hele det politiske landskapet med hensyn til markeder, energipriser og matmangel.

Hun sier at Norge kanskje er det landet i verden som er best rustet til å møte dette.

Et vendepunkt

Videre vektlegger utenriksministeren regjeringens fokus på en tydelig og forutsigbar utenrikspolitikk og sier at krigen i Ukraina er et vendepunkt for norsk og europeisk sikkerhet.

Sanksjonene fra EU, USA og andre har sendt russisk økonomi i fritt fall og Norge har sluttet seg til EUs omfattende sanksjonspakke.

Det som er sikkert er at krigen i Ukraina har fått, og vil få, store konsekvenser. Også for Norge.

– For det første vil den påvirke sikkerhetspolitikken i vårt eget nærområde. Vi har nå en selvhevdende og aggressiv nabo i øst, som er villig til å bruke militær makt for å oppnå sine mål, sa Huitfeldt og la til at dette er realiteten Norge må forholde seg til.

Fortsatt forutsigbar

Likevel skal norsk sikkerhetspolitikk fortsatt være gjenkjennelig og forutsigbar.

– Avskrekking og beroligelse utgjør fortsatt hovedelementene i vår tilnærming til Russland. Selv i dagens situasjon kan vi ikke velge mellom disse to. Men det er ikke slik at avskrekking og beroligelse er to like størrelser, sier hun og kaller avskrekking grunnfjellet norsk sikkerhet bygger på.

Og avskrekkingen er Nato.

– Beroligelse skal bidra til å hindre misforståelser, redusere spenning og fremme dialog. Vi trenger begge deler. Det er avgjørende for vår sikkerhet at Norge kan forsterkes av allierte i krise eller krig, sa utenriksministeren.

Det krever at det norske forsvaret øver og trener med allierte i fredstid og at forhåndslagre er der på forhånd - ikke etter at krisen er et faktum.

Forsvarer tilleggsavtalen

På 1990- og 2000-tallet ble det meste av alliert infrastruktur i Norge avviklet. Derfor mener Anniken Huitfeldt at tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA (SDCA) så viktig.

– Vi trenger infrastruktur for å kunne motta forsterkninger og det er det avtalen skal bidra til. Forsterkningspolitikken og alle dens elementer – øving, trening, forhåndslagring og infrastruktur – er ikke en trussel mot basepolitikken, sa Huitfeldt.

– Den er en forutsetning for basepolitikken. Målet har hele tiden vært det samme: Forsterkning i krise og krig – ikke permanent nærvær. Det er avgjørende at vi viser solidaritet med våre allierte. Slik vi selv forventer solidaritet dersom vi en dag skulle trenge det.

Ingen trussel

Samtidig er beroligelse fortsatt viktig.

– Norge utgjør ikke, har aldri utgjort, og skal ikke utgjøre noen trussel mot Russland. Derfor har det vært viktig for oss å trekke opp klare grenser i arbeidet med SDCA-avtalen: Norsk basepolitikk, atompolitikk og begrensninger for utenlandsk militær aktivitet i Norge i fredstid, ligger fast.

Huitfeldt vektlegger at Norge nyter et tett og godt samarbeid med de allierte.

– Samtidig begrenser vi alliert militær aktivitet som kan virke provoserende på Russland. Våre selvpålagte restriksjoner har alltid vært nettopp det: valgt av oss selv.

Hun påpeker at Norge har alltid praktisert åpenhet rundt militære øvelser i Norge.

Full åpenhet

– Vi varsler Russland i forkant og holder en åpen kommunikasjonslinje mellom Forsvarets Operative Hovedkvarter og den russiske Nordflåten – også i dag.

Hun mener at disse selvvalgte begrensningene ikke svekker norsk sikkerhet, men styrker den.

– Og vi har valgt dem selv, som vi valgte Nato-medlemskapet helt på egenhånd.

Påvirker nedrustningen

En annen konsekvens av krigen er fremdriften i det globale nedrustningsarbeidet, noe som også påvirker også Norge. USA og Russland etablerte en bilateral dialog om strategisk stabilitet i fjor.

– Den går nå en usikker tid i møte, men det er avgjørende at kjernevåpenstatene har en slik dialog. I en tid hvor krig herjer og hvor Putin har varslet mobilisering av atomvåpenstyrker, er det krevende med forpliktende samarbeid om kjernefysisk nedrustning. Men det samarbeidet må styrkes for alternativet er verre, sa Huitfeldt.

Sammen med land i og utenfor Nato vil Norge øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og bidra til søkelys på kjernevåpnenes katastrofale humanitære konsekvenser.

Samarbeidsfora påvirkes

Regionale organisasjoner av betydning for Norge, som Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Arktisk råd, påvirkes. Konsekvensene er det ennå for tidlig å bedømme.

– Putins brutale krig i Ukraina fører til radikale endringer i vårt bilaterale forhold til Russland. Særlig i nordområdene vil vi merke dette. Nordområdene er på mange måter førstelinjen for et sterkt og robust Norge, sier Huitfeldt og kaller nordområdene et nasjonalt anliggende av stor strategisk betydning.

– I nordområdene er distriktspolitikk og sikkerhetspolitikk tett sammenvevd. Uten folk, ingen sikkerhet. Uten sikkerhet, ingen folk.

De langsiktige konsekvensene for Norges nordområder er det for tidlig å si noe sikkert om.

Arktisk råd uten Russland

– Men nordområdepolitikk er ikke et enkeltprosjekt. Det er en norsk kjerneinteresse. Det berører alle sektorer. Hele regjeringen. Og hele landet.

Neste år overtar Norge lederskapet i Arktisk råd. Det blir et annet lederskap enn det noen hadde sett for seg. Russland er en viktig og stor arktisk stat.

– Men samarbeidet med Russland i Arktisk råd er satt på hold. I Barentssamarbeidet lider folk-til-folk-kontakten. Og rammer både vanlige russere og vanlige nordmenn. Vi må i tiden fremover tenke klokt rundt hvordan vi innretter samarbeidet og bruker våre støtteordninger. Det er Putins Russland – ikke russere – våre tiltak er rettet mot.

Det vi ikke kan gjøre noe med er geografien. Russland forblir Norges nabo og vil være det også når Putin-regimet en dag er historie.

– Felles grense, felles ressurser og felles utfordringer i nord gjør at vi ønsker et velfungerende praktisk samarbeid med Russland i nord. Uten dette kan vi risikere at torskebestanden i Barentshavet forsvinner.

Og det er ikke i Norges interesse, ei heller Europas.

– Vi kan likevel ikke ta for gitt at det praktiske samarbeidet i nord vil bestå, men det skal ikke stå på oss, avsluttet utenriksminister Anniken Huitfeldt.