Fortsatt glød i Barentssamarbeidet

– Bak prosjektene som vi arbeider med nå, er folk som brenner så innmari for samspill i Barentsregionen – som uavhengige kunstnere og journalister. De har stort behov for grenseoverskridende kontakt, og får til å møtes tross alle hindringer, sier Marit Jacobsen.

Jacobsen er nestleder ved det norske Barentssekretariatet i grensebyen Kirkenes, som understøtter norsk-russisk samspill i Barentsregionen. Konkret tilrettelegger det for norsk-russiske samarbeidsprosjekter gjennom finansiering, kunnskapsdeling og nettverksbygging.

Sekretariatet er del av Barentssamarbeidet mellom først og fremst Russland, Norge, Finland og Sverige. Dette ble etablert i 1993, med overordnet mål om å fremme tillit, samhandling og avspenning over grensene i nord etter den kalde krigen.  

Ny-gamle knuter mellom vest og øst – ledsaget av russiske statlige innstramminger overfor sivilsamfunnet og koronapandemien – har riktignok preget også dette nordlige samarbeidet i senere år. Imidlertid kom det store vannskillet med Russlands varme krig mot Ukraina.

I mars ble alle aktiviteter med det offentlige Russland innenfor Barentssamarbeidet suspendert. I forlengelsen har Barentssekretariatet satt i bero prosjekter som involverer russiske kommunale, regionale og statlige organer. Men det norsk-russiske folk-til-folk-samarbeidet lever videre, selv i en krevende tid.   

Ivaretar mulighetsrommet

Samarbeid med russiske enkeltpersoner og frittstående organisasjoner kan fortsatt få finansiering fra Barentssekretariatet. Sekretariatet har også gjort justeringer i sine krav til prosjekter.    

– Vi har endret våre retningslinjer slik at vi kan støtte prosjekter som involverer russiske deltakere som har forlatt Russland. For eksempel støttet vi mediekonferansen til nettverket Barents Press, som ble arrangert i Joensuu i Finland i mai. Der deltok journalister fra alle de fire Barentslandene, deriblant russere som har emigrert til Baltikum og andre europeiske land etter krigen. Noen få russere reiste også til konferansen fra Russland, forteller Jacobsen og fortsetter:

– Journalistene i dette nettverket kjenner hverandre så godt og trenger å ha den dialogen, rett og slett. Programmet på konferansen var også svært godt. I det hele tatt et veldig bra prosjekt!

Sekretariatet har også tatt grep for å bevare rammeverk for framtidig samspill.

– Gjennom endring av retningslinjene, kan vi også støtte prosjekter som skal bidra til å opprettholde etablerte samarbeidsstrukturer i tilfeller der den russiske partneren for tiden ikke kan delta. Et eksempel er Barents Games, en årlig olympiade for ungdom i Barentsregionen, som skal holdes i Tromsø i september uten russisk deltakelse.

Noe å feire

Til høsten skal også Barents Pride arrangeres i Kirkenes av FRI Sør-Varanger med støtte fra Barentssekretariatet.

Etter at Russland fjernet sine koronarelaterte reiserestriksjoner i juli, kan det endelig igjen bli gjennomførbart for russere å komme over grensa til denne markeringen for skeiv kjærlighet og mangfold, forteller Jacobsen.

– Vi slåss litt med Arctic Pride i Tromsø om hvilken av pride-feiringene som er verdens nordligste, ler hun, som selv er fast deltaker i grensebyens parade.

Apropos mobilitet: Nå er et spennende nytt utvekslingsprosjekt innenfor høyere utdanning på gang i sekretariatets portefølje.

– På utdanningsfeltet har vi vanligvis pleid å gi mye støtte til Barentspluss, som er et utvekslingsprogram for studenter og ansatte ved norske og russiske universiteter i regionen. Alle disse russiske institusjonene er offentlige og omfattet av sanksjonene, forklarer Jacobsen og forsetter:

– Samtidig finnes det mulighetsrom for utveksling. Nå har vi gitt støtte til «free movers» med samisk bakgrunn fra Murmansk fylke. Disse er ikke tilknyttet noen offentlig russisk utdanningsinstitusjon, og skal studere samisk språk og kultur ved Samisk høgskole i Kautokeino. Vi prøver å sikte oss inn på denne type uavhengige aktører.

Men flere hindre for samspill

Før opphevelsen av Russlands koronabegrensninger på reiser, har russiske prosjektdeltakere eksempelvis måttet bruke ruten Murmansk-Istanbul-Oslo-Kirkenes.

Men mens det å bruke grenseovergangen Borisoglebsk-Storskog har blitt enklere, er det flere andre utfordringer for gjennomføring av norsk-russisk samarbeid.

– Det norske utenriksdepartementet har siden krigen frarådet alle reiser til Russland. Hvis man reiser dit, er ikke ens forsikringer gyldige og bankkort kan ikke brukes. Det samme gjelder for russere som reiser til Norge. I tillegg har ventetiden for å få visum blitt mye lengre, har jeg inntrykk av, sier Jacobsen.

Som kjent er flere russiske banker utestengt fra det internasjonale betalingssystemet Swift. I tillegg kjenner Jacobsen til at noen norske banker tilsynelatende har innført egne sanksjoner mot Russland, og nekter å gjennomføre pengetransaksjoner til landet.

Dette gjør også at prosjekteiere på norsk side, som er mottakerne av midlene fra Barentssekretariatet, møter betydelige hindringer når det gjelder pengeoverføringer til russisk side – eksempelvis for å betale noen for et arbeid de har gjort.

– Dette skaper kinkige situasjoner for prosjekteierne. I noen tilfeller kan det komme til et punkt der det er så mange praktiske knuter at man ikke får til å samarbeide.

Møter i kunsten og kulturen 

Som High North News tidligere har omtalt, kjenner kurator- og produsentkollektivet Pikene på Broen i Kirkenes på den nevnte problematikken.

Med ulike vrier, evner Pikene på Broen likevel å fortsette samspillet med uavhengige kunst- og kulturaktører i Russland – med god støtte fra Barentssekretariatet som fiansiør og kompetansesenter.

I sommer samarrangerte sekretariatet og dette kollektivet en direktesendt debatt med tittelen «Bro over urolig vann», som omhandlet samarbeid med Russland i et framtidsperspektiv.

Debatten ble holdt i tilknytning til Arctic Arts Summit, som da ble gjennomført i Whitehorse, Yukon nordvest i Canada. Dette er en samling for representanter fra de arktiske landene og urfolkene for å styrke nordlig kunst og kultur.

Til årets samling presenterte også Barentssekretariatet sine erfaringer med grensesamarbeid, samt sju prosjekter under BarentsKult – et finansieringsprogram for større kunst- og kulturprosjekter i norsk og russisk del av regionen.

– Vi er opptatte av både å lage og være til stede på ulike møteplasser for utveksling og diskusjon. Framover vil vi se på hvilke flere slike typer egne initiativer vi vil ta utover høsten, forteller Jacobsen.

High North News møter henne nettopp etter at hun har vært med på en debatt om norsk-russisk kultursamarbeid og sanksjoner i regi av Musikkfestuka i Bodø.

Til inspirasjon og støtte i andre grenseland

Sin grensekompetanse deler også Barentssekretariatet utover en arktisk ramme.

– Vi deltar også i grenseoverskridende samarbeid i andre deler av Europa gjennom EØS. Blant annet er sekretariatet involvert i regionale prosjekter mellom Ukraina og Slovakia, sier Jacobsen og forteller videre:

– I mai var jeg med på et besøk til grenseområdet mellom disse landene. På ukrainsk side er det svært vanskelige forhold. Vi har rett og slett måttet sende til humanitær hjelp til våre samarbeidsorganisasjoner i byene Kharkiv og Uzjhorod.

Som gjennomgangen ovenfor antyder, har Barentssekretariatet en relevant kompetanse og et mangfold av prosjekter å henge fingrene i – selv etter omveltningene som følger av Russlands invasjon av Ukraina.

Framtida?

Men noen setter spørsmålstegn ved Barentssekretariatets eksistensgrunnlag i kjølvannet av Russlands krigføring i nabolandet og nye autoritære grep mot eget sivilsamfunn. I vår gikk en debatt om sekretariatets resultater og framtid.

“Barentssekretariatet er mislykket” og “må avvikles i sin nåværende form”, skrev Nordlys på lederplass. Blant argumentene er at sekretariatet ikke har lyktes i å fremme demokrati på russisk side, og at Russland dessuten har avskrevet Barentssamarbeidet og alt samkvem med Vesten.

– Vi får oppdragsbrev fra Utenriksdepartementet, som finansierer storparten av vår virksomhet, og må forholde oss til det mandatet. Det er opp til UD om det vil gi oss et annet mandat, eller finner ut at nå er det «takk og farvel», kommenterer Jacobsen og fortsetter:

– I juni hadde vi et fint møte med departementets statssekretær, der vi snakket om framtidsspørsmål. UD har ikke gitt oss noen signaler om at sekretariatet kanskje må legges ned, men heller gitt uttrykk for at russlandskompetansen ikke skal bygges ned.

– Så langt har departementet kun gitt føringer om at vi må tenke på hva vi kan støtte, og at vi må se på virksomheten hvis det kommer til et punkt der nær sagt ingen samarbeidsprosjekter er gjennomførbare, forteller hun.

Blikk mot Finland og Sverige

Som alternativ til nedleggelse, forslo Nordlys blant annet en omvending av sekretariatets virksomhet til heller å støtte samarbeid med Finland og Sverige. En iallfall sterkere dreining i retning disse landene kan være aktuelt, ifølge Jacobsen.  

– I møtet påpekte statssekretæren at hvis Finland og Sverige blir Nato-medlemmer, vil det også åpne for mer sivilt samarbeid med dem. I mange av prosjektene våre er disse to landene allerede viktige partnere, for eksempel i Barents Press og Barents Games.

– Samtidig er det et moment at sekretariatets sentrale oppgave fra starten av har vært å finansiere også russisk deltakelse i prosjekter på bakgrunn av de store sosioøkonomiske forskjellene mellom Norge og Russland. Slike forskjeller er det ikke mellom Norge, Finland og Sverige, legger hun til.

Hvordan framtida kan formes ut fra nåtidas utgangspunkt, skal Jacobsen og kollegene drøfte framover.

– Det er nå til høsten at vi for alvor vil begynne å se på hvordan ting kan gjøres på lengre sikt.