Ny avtale sikrer styrket dansk overvåkning i Arktis med droner

Danmarks regjering og seks partier på Folketinget inngikk torsdag den første delavtalen innenfor det nye forsvarsforliket. Avtalen er utarbeidet med involvering av Grønland og Færøyene.

I denne sikres ytterligere midler til nye langtrekkende droner for overvåkning, etterretning og suverenitetshevdelse i Arktis og Nord-Atlanteren.

Dette knyttes opp til Danmarks fortsatte mål om at regionen fortsatt skal være et lavspenningsområde. 

Med avansert radar-, sensor- og signalinnhentingsteknologi skal dronene bidra til bedre oversikt over den stadig økende aktiviteten i disse traktene – til både militær og sivil nytte.

Kjøp av to slike droner ble vedtatt i 2021, som del av den tverrpolitiske avtalen om en arktisk kapasitetspakke. Opprinnelig budsjett var på 750 millioner danske kroner, men anskaffelsesprosessen viste at det hele ville bli markant dyrere enn antatt. 

Nå bevilges 2,7 milliarder danske kroner til innkjøpet (rundt fire milliarder norske kroner). Påskyndelse i prosessen er en prioritet, understrekes det også. 

– Vi har en særlig forpliktelse i forhold til vårt nærområde, og kongeriket skal framover ta et større ansvar for sikkerhet i hele regionen. Det betyr at vi er nødt til å bruke mer muskler i Arktis og Nord-Atlanteren. Derfor er jeg også meget tilfreds med at vi er enige om å sikre finansiering til anskaffelse av langtrekkende droner i første delavtale. Slik leveres det på en av de helt sentrale beslutningene fra den arktiske kapasitetspakken, sier Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen (V).

Fortgang rundt radar

I den nye delavtalen prioriteres også etableringen av en luftvarslingsradar på Færøyene, som Danmark og det færøyske landsstyret avtalte rammene for i 2022.

Radaren er ment å overvåke luftrommet mellom Island, Norge og Storbritannia, med en rekkevidde på 3-400 kilometer.

Den skal nå settes opp snarest mulig i samarbeid mellom danske og færøyske myndigheter, framgår det.

Konkret skal radaren lokaliseres til fjellet Sornfelli, der det danske forsvaret tidligere driftet en radarstasjon for Nato. Denne ble nedlagt i 2007.

Ettertraktet arktisk utdanning

Avtalepartene er også enige om å støtte opp under den nye arktiske grunnutdanningen på Grønland.

Utdanningen er utviklet av Danmarks forsvar og Grønlands landsstyre, og ble lansert i høst. Målet er å styrke det grønlandske samfunnets beredskap og robusthet.

Da søknadsfristen utløp ved årsskiftet hadde 236 personer søkt seg inn på programmet, melder Sermitsiaq. I første omgang er det lagt opp til 20 studieplasser. Nå åpner den nye avtalen for å øke opptaket til utdanningen.

– Utover å følge eksisterende politisk avtale om langtrekkende droner til døra, sikrer den første delavtalen at vi framover kan understøtte den svært positive søkningen til arktisk basisutdanning på Grønland, sier Vivian Motzfeldt (Siumut), grønlandsk naalakkersuisoq (minister) for selvstendighet og utenrikssaker.

– For meg er det avgjørende at oppgaven med å styrke forsvaret av og sikkerheten på Grønland også kommer den grønlandske befolkningen til gode, understreker hun.

I tillegg åpner delavtalen for å utforske utviklingspotensialet til ordningen med Grønlandsvoktere. Denne går ut på at frivillige bistår forsvarets arktiske kommando i forbindelse med alvorlige hendelser på Grønland.

Ved 'voksenbordet' eller 'barnebordet'?

– Gjennom Naalakkersuisuts involvering i første delavtale er rammen for samarbeidet med de kommende delavtaler satt. Jeg ser veldig fram til diskusjonene framover, både med forsvarsministeren og med de grønlandske partiene i Inatsisartut [landstinget, journ. anm.], påpeker Motzfeldt.

I avtalens bilag om Grønland framgår det at Danmarks regjering skal sørge for tett involvering av Naalakkersuisut (landsstyret). Da både rundt forsvarsinvesteringer på og omkring øya – samt «i ytterligere analyser av aktiviteter, tilstedeværelse, kapasiteter og samfunnssikkerhet i kongeriket med henblikk på kommende delavtaler.»

Aaja Chemnitz (Inuit Ataqatigiit), en av Grønlands representanter i det danske Folketinget, er imidlertid ikke fornøyd med den danske regjeringens involvering av grønlandsk side.

– I regjeringsgrunnlaget i Danmark står det at de grønlandske partier skal involveres i forsvarsforlikforhandlinger. I praksis er det dessverre ikke tilfelle at vi deltar i alle forhandlinger. Det tilsvarer å invitere oss til familiefesten og sette Grønland ved barnebordet, uttaler Chemnitz til Sermitsiaq.

Hun sier også at hennes parti, som ledes av Grønlands landstyreformann Múte B. Egede, opp mot framtidige delavtaler under forsvarsforliket vil fokusere på utskifting av gamle skip og fly, samt beskyttelse av sjøkabler. 

Økt investeringsramme

Forsvarsforliket for 2024-2033 ble inngått av regjeringen og sju folketingspartier i juni 2023. Naalakkersuisut og landsstyret på Færøyene var involverte i de deler av avtalen som omhandler Arktis og Nord-Atlanteren.

Forliket la opp til en investeringsramme på 143 milliarder danske kroner, og at Danmark skal leve opp til Nato-målet om å bruke to prosent av BNP på forsvar fra senest 2030. 

Med den nye delavtalen er den totale rammen økt til 155 milliarder DKK. Avtalepartene er konkret enige om økte bevilgninger i 2028 og 2029 fordi de vil at Danmark raskere skal ta større ansvar for eget forsvar.

Til innholdet i delavtalen avsettes det totalt rundt 16 milliarder DKK, som blant annet også skal gå til kjøp av kortrekkende luftvern, nærluftforsvarsmissiler og torpedoer.

Gjennom hele forliksperioden skal partene løpende ta stilling til nye behov og vilkår for Danmarks forsvar og sikkerhet i form av delavtaler.