Valg i FNs sikkerhetsråd: – Liten betydning for Arktis

Norge, Canada og Irland stiller til valg til FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-2022. Sikkerhetsrådets oppgave er å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, og rådet kan beordre bruk av militærmakt.

Sikkerhetsrådet består av 15 medlemmer, hvor fem er faste og har vetorett. De faste medlemmene USA, Russland, Storbritannia, Kina og Frankrike har sittet i FNs sikkerhetsråd siden opprettelsen i 1945. De resterende ti plassene er for valgte medlemmer som sitter to år av gangen og roterer mellom alle FNs medlemsland.

Hvert år skiftes fem av de ti valgte medlemmene ut med fem nye medlemmer. Valget avgjøres i FNs generalforsamling, hvor to tredjedeler av medlemslandene må stemme ja for at landet skal velges.

Prestisjevalg

Det ligger stor prestisje i et medlemskap, og stater bruker ofte mange år og store politiske og økonomiske ressurser på valgkampen.

Nå faller valget på to av tre søknader fra Norge, Canada og Irland.

Forsker ved NUPI og professor ved Nordområdesenteret, Elana  Wilson Rowe, tror Irland blir valgt med bakgrunn i EU og nærhet til England og Nord-Atlanteren. Dermed står det sannsynligvis mellom Norge og Canada å representere Arktis.

– Vil det ha noen betydning for Arktis om Norge eller Canada blir valgt?

– Nei, sannsynligvis ikke. Det vil ha stor betydning for landet det gjelder, som får demonstrere økt tilstedeværelse og innflytelse. Men jeg tviler på at de vil ta opp arktiske spørsmål i rådet, med mindre en krise inntreffer, sier Rowe.

Fornøyd med havrettstraktaten

Hun mener at de åtte arktiske landene – især kyststatene USA, Canada, Russland, Norge og Danmark/Grønland - er fornøyde med FNs havrettstraktat som styrer samarbeidet på en ryddig måte, og med Arktisk råd som møteplass for diskusjoner og forum for koordinering. Å bruke sikkerhetsrådet til arktiske spørsmål utenom traktaten ville nok ikke blitt godkjent av de arktiske statene.

For Canada og Norge vil det handle om synlighet og muligheten for å samhandle med de store aktørene. Om vi skal peke ut en vinkling mot Arktis, må det bli at Arktis har blitt mer synlig globalt. Men sett med arktiske øyne, har de arktiske kyststatene en tydelig preferanse om å bruke avtalene og etablerte møteplasser regionalt, sier Rowe.

– Hva er forskjellen mellom Norge og Canada med hensyn til valget?

– Sett fra Arktis råd, fokuserer Canada i stor grad på vern av natur og urfolk. Norges fokus dreier mot bærekraftig utvikling og produksjon. Norge ønsker ikke å være en arktisk nasjonalpark, sier forskeren.

Hun legger til at Norges søknad til sikkerhetsrådet blant annet handlet om klima og sikkerhet, men ikke fra et rent arktisk perspektiv.

Maritim sikkerhet

– Klimaendringer er et pressende og økende problem i Arktis. Men i Norges søknad legges det vekt på hvordan klimaendringer påvirker verdens fattigste områder heller enn Arktis. Ser vi tilbake på migrasjonsbølgen inn i Europa i 2015, gir det oss en pekepinn på hvordan framtiden kan bli sett fra et klima- og sikkerhetsperspektiv, sier Rowe.

Det hun imidlertid tror kan gagne Arktis om Norge vinner et sete, er sikkerhet til havs.

– Norge har mye kunnskap om overfiske, menneskesmugling til havs og maritim sikkerhet.

– Hvordan påvirker det kalde klimaet mellom USA og Russland valget?

– Det kan faktisk Norge komme godt ut. De har bevart det gode naboskapet til Russland til tross for uro mellom stormaktene. Som en liten stat Norge er avhengig av et godt grensesamarbeid med Russland, men også med NATO.

– Canada, på sin side, balanserer ut Nord-Amerikas tilstedeværelse, sier Rowe, som ikke vil spå ytterligere i resultatet.

Avstemmingen skjer klokken 15:00 onsdag 17. juni norsk tid og resultatet kan foreligge i løpet av kvelden.